Hun er direktør for De nasjonale forskningsetiske komiteene, og hun reagerer på at studenter og forskere forskjellsbehandles.
For det slås hardt ned på studenter som gjenbruker sine egne tekster uten å opplyse om det. Men for forskere anses ikke selvplagiat som like alvorlig.
«Selvplagiat er ikke plagiat», fastslår Helene Ingierd og tre sekretariatsledere for forskningsetiske komiteer og utvalg i en kronikk i Khrono.
De forskningsetiske komiteene er blant annet rådgivende organer i spørsmål om forskningsetikk og gransker saker med mulig uredelig forskning.
- I forskningsetikken blir det å gjenbruke eget arbeid, uten å gjøre rede for det, regnet som mindre alvorlige brudd på god vitenskapelig praksis. Det er en uforholdsmessighet der som rett og slett ikke framstår som rettferdig, sier Ingierd om reaksjonene mot studenter som blir felt for selvplagiat.
Sakene om såkalt selvplagiat har vakt mye engasjement den siste tiden etter en sak ved Høgskolen i Innlandet. En student ble utestengt i to semestre for å gjenbruke sin egen tekst fra en ikke bestått eksamen.
Mange utdanningsinstitusjoner straffer gjenbruk av egen tekst uten kildehenvisning like strengt som de straffer å stjele andres tekster.
Den linja har også det nasjonale klageorganet i fuskesaker, Felles klagenemnd, lagt seg på.
Halvparten av de som blir tatt
