Magma
23.03.2022
Jørn Gunnar Kleven er leder av Finans og kontroll i Eidsiva Energi. Han er AFA-sertifisert og har en mastergrad. Kleven har tidligere arbeidet i Storebrand Kapitalforvaltning og KLP med kapitalforvaltning. Han har også hatt ulike verv i regi av Norske Finansanalytikeres Forening de siste 25 år.
Bakgrunn
Denne artikkelen er basert på deler av en avsluttende gruppeoppgave om emnet «grønne obligasjoner» på studiet i bærekraftig finansiell analyse i regi av Norges Handelshøyskole (NHH) og Norske Finansanalytikeres Forening (NFF) høsten 2020. På enkelte områder er fakta og beskrivelser i oppgaven oppdatert frem til høsten 2021.
Artikkelen gir en praktisk innføring i emnet «grønne rammeverk» for utstedere av obligasjoner i det norske/nordiske markedet. Det blir gitt en overordnet presentasjon av International Capital Markets Associations (ICMA) Green Bond Principles.
Avslutningsvis blir det gjort en overordnet sammenligning av Green Bond Principles 2021 og EU Green Bond Standard, som i øyeblikket er til politisk behandling i EU-parlamentet. EU Green Bond Standards forventes vedtatt innen april 2022.1 Andre artikler i publikasjonen drøfter avkastnings- og risikoegenskapene til grønne obligasjoner, og dette temaet vies derfor liten plass her.
Grønne obligasjoner som kapitalkilde
I takt med økende aktivitet i obligasjonsmarkedet generelt har det helt siden EIBs2 Climate Awareness Bond i 2007 og Verdensbankens utstedelse av verdens første grønne obligasjon i 2008 vært en jevn vekst i utstedelser av grønne obligasjoner. I de første årene var det kun supranasjonale utviklingsbanker som utstedte grønne obligasjoner, men siden 2012 har både banker, kommuner og regioner, og etter hvert også private foretak, utstedt grønne obligasjoner. Etter hvert som markedet har økt i omfang, kom behovet for standarder. I 2010 kom Climate Bond Standards (fra Climate Bond Initative) og i 2014 Green Bond Principles fra ICMA. De globale standardene har tilrettelagt for mye av den videre veksten i markedet. Det er også etablert lokale og regionale standarder for grønne obligasjoner, for eksempel i Kina.
I oktober 2021 gjennomførte EU den største emisjonen av grønne obligasjoner i historien med 12 milliarder euro i én enkelt obligasjon øremerket til ni ulike prosjektkategorier (de viktigste kategoriene er forskning og utvikling for omstilling til fornybarhetssamfunnet, digitalisering, fornybar energi, energieffektivitet, klimatilpasning og transport).
Grønne obligasjoner hører hjemme i kategorien bruk av midler (use of proceeds)-lånekapital. Dette innebærer at utsteder må investere emisjonsbeløpet i definerte prosjektkategorier. Lånebetingelsene i avtalen er ikke knyttet opp mot å oppnå konkrete bærekraftsmål (KPI-er), i motsetning til slik det er for bærekraftknyttet-lånekapital.
Er grønne og ordinære obligasjoner forskjellige?
Det er i utgangspunktet ingen materielle forskjeller på grønne og ordinære obligasjoner fra samme utsteder. Den eneste forskjellen er at midler hentet inn gjennom grønne obligasjoner skal øremerkes til prosjekter som er definert i rammeverket. Det etableres ingen direkte sikkerhet i kontantstrømmen fra disse prosjektene til investoren i grønne obligasjoner. Grønne obligasjoner i det norske markedet er således som hovedregel seniorobligasjoner uten sikkerhet. Den finansielle risikoen for investor er derfor i utgangspunktet den samme om investoren kjøper en grønn eller en ordinær obligasjon (gitt samme løpetid og senioritet) fra samme utsteder.
Det er ofte vilkår om kryssmislighold i obligasjonslånsavtaler. Det innebærer at mislighold av en låneforpliktelse automatisk medfører at alle øvrige lånebetingelser skal ansees misligholdt, også grønne obligasjoner. Avkastning og risiko for mislighold for en grønn obligasjon burde derfor i utgangspunktet være identisk med en ordinær obligasjon fra samme utsteder, gitt samme senioritet, sikkerhet og løpetid.
I låneavtalen for en grønn obligasjon vil det normalt ikke henvises til utstederens grønne rammeverk. I verdipapirdokumentet («prospektet») vil det normalt være en beskrivelse av formålet med kapitalinnhentingen med henvisning til utstederens grønne rammeverk.
Det er vanlig å presisere i lånedokumentasjonen at det grønne rammeverket kan endres over tid, og at utestående obligasjoner vil være omfattet av det til enhver tid gjeldende grønne rammeverket hos utstederen. Dette innebærer at prosjektkategoriene og prosjektene som obligasjonene finansierer, kan endres over tid.
Om låntaker velger å benytte kapitalen til formål på siden av hva som er beskrevet i rammeverket, vil ikke lånet automatisk anses misligholdt.3. Tilsvarende om utstederen selger eiendeler som tidligere er finansiert med grønne obligasjoner, og beholder den grønne obligasjonen. Til slutt vil det være investormarkedet som må avgjøre om man er enige i utsteders vurderinger, og eventuelt avstå fra å delta i fremtidige emisjoner fra utstederen.
Grønne rammeverk for finansiering
Som del av sitt arbeid med bærekraft utarbeider utstedere et rammeverk for grønn finansiering. Rammeverket beskriver hvordan innhentet kapital støtter opp u
Gå til medietBakgrunn
Denne artikkelen er basert på deler av en avsluttende gruppeoppgave om emnet «grønne obligasjoner» på studiet i bærekraftig finansiell analyse i regi av Norges Handelshøyskole (NHH) og Norske Finansanalytikeres Forening (NFF) høsten 2020. På enkelte områder er fakta og beskrivelser i oppgaven oppdatert frem til høsten 2021.
Artikkelen gir en praktisk innføring i emnet «grønne rammeverk» for utstedere av obligasjoner i det norske/nordiske markedet. Det blir gitt en overordnet presentasjon av International Capital Markets Associations (ICMA) Green Bond Principles.
Avslutningsvis blir det gjort en overordnet sammenligning av Green Bond Principles 2021 og EU Green Bond Standard, som i øyeblikket er til politisk behandling i EU-parlamentet. EU Green Bond Standards forventes vedtatt innen april 2022.1 Andre artikler i publikasjonen drøfter avkastnings- og risikoegenskapene til grønne obligasjoner, og dette temaet vies derfor liten plass her.
Grønne obligasjoner som kapitalkilde
I takt med økende aktivitet i obligasjonsmarkedet generelt har det helt siden EIBs2 Climate Awareness Bond i 2007 og Verdensbankens utstedelse av verdens første grønne obligasjon i 2008 vært en jevn vekst i utstedelser av grønne obligasjoner. I de første årene var det kun supranasjonale utviklingsbanker som utstedte grønne obligasjoner, men siden 2012 har både banker, kommuner og regioner, og etter hvert også private foretak, utstedt grønne obligasjoner. Etter hvert som markedet har økt i omfang, kom behovet for standarder. I 2010 kom Climate Bond Standards (fra Climate Bond Initative) og i 2014 Green Bond Principles fra ICMA. De globale standardene har tilrettelagt for mye av den videre veksten i markedet. Det er også etablert lokale og regionale standarder for grønne obligasjoner, for eksempel i Kina.
I oktober 2021 gjennomførte EU den største emisjonen av grønne obligasjoner i historien med 12 milliarder euro i én enkelt obligasjon øremerket til ni ulike prosjektkategorier (de viktigste kategoriene er forskning og utvikling for omstilling til fornybarhetssamfunnet, digitalisering, fornybar energi, energieffektivitet, klimatilpasning og transport).
Grønne obligasjoner hører hjemme i kategorien bruk av midler (use of proceeds)-lånekapital. Dette innebærer at utsteder må investere emisjonsbeløpet i definerte prosjektkategorier. Lånebetingelsene i avtalen er ikke knyttet opp mot å oppnå konkrete bærekraftsmål (KPI-er), i motsetning til slik det er for bærekraftknyttet-lånekapital.
Er grønne og ordinære obligasjoner forskjellige?
Det er i utgangspunktet ingen materielle forskjeller på grønne og ordinære obligasjoner fra samme utsteder. Den eneste forskjellen er at midler hentet inn gjennom grønne obligasjoner skal øremerkes til prosjekter som er definert i rammeverket. Det etableres ingen direkte sikkerhet i kontantstrømmen fra disse prosjektene til investoren i grønne obligasjoner. Grønne obligasjoner i det norske markedet er således som hovedregel seniorobligasjoner uten sikkerhet. Den finansielle risikoen for investor er derfor i utgangspunktet den samme om investoren kjøper en grønn eller en ordinær obligasjon (gitt samme løpetid og senioritet) fra samme utsteder.
Det er ofte vilkår om kryssmislighold i obligasjonslånsavtaler. Det innebærer at mislighold av en låneforpliktelse automatisk medfører at alle øvrige lånebetingelser skal ansees misligholdt, også grønne obligasjoner. Avkastning og risiko for mislighold for en grønn obligasjon burde derfor i utgangspunktet være identisk med en ordinær obligasjon fra samme utsteder, gitt samme senioritet, sikkerhet og løpetid.
I låneavtalen for en grønn obligasjon vil det normalt ikke henvises til utstederens grønne rammeverk. I verdipapirdokumentet («prospektet») vil det normalt være en beskrivelse av formålet med kapitalinnhentingen med henvisning til utstederens grønne rammeverk.
Det er vanlig å presisere i lånedokumentasjonen at det grønne rammeverket kan endres over tid, og at utestående obligasjoner vil være omfattet av det til enhver tid gjeldende grønne rammeverket hos utstederen. Dette innebærer at prosjektkategoriene og prosjektene som obligasjonene finansierer, kan endres over tid.
Om låntaker velger å benytte kapitalen til formål på siden av hva som er beskrevet i rammeverket, vil ikke lånet automatisk anses misligholdt.3. Tilsvarende om utstederen selger eiendeler som tidligere er finansiert med grønne obligasjoner, og beholder den grønne obligasjonen. Til slutt vil det være investormarkedet som må avgjøre om man er enige i utsteders vurderinger, og eventuelt avstå fra å delta i fremtidige emisjoner fra utstederen.
Grønne rammeverk for finansiering
Som del av sitt arbeid med bærekraft utarbeider utstedere et rammeverk for grønn finansiering. Rammeverket beskriver hvordan innhentet kapital støtter opp u