Gravplassen
09.10.2019
Mange gravplasser er stolte over sine navna minnelunder. Og det med rette. Det viser blant annet resultatet av årets konkurranse i regi av Gravplassforeningen (side 10 - 11).
Navna minnelunder har blitt et veldig populært tilbud. Den gode starten kan nok tilskrives kunstprosjektet som ble arrangert for noen år siden i Trondheim. Der ble fire kunstnere valgt ut til å utsmykke hver sin navna minnelund.
Det ga en «flying start» for navna minnelunder. Resultatet ble unike minnesmerker på hvert sted. Populariteten er også stor blant innbyggerne i Trondheim. De har tydelig satt stor pris på muligheten navna minnelunder ga dem.
Navna minnelunder må være unike. De bør ha et lokalt tilsnitt. Nå er det slik at gravplassmyndighetene ikke kan bestemme hvordan gravminnene på gravplassen skal se ut. Med noen få unntak som gjelder størrelse og sømmelighet. Den enkelte gravplassmyndighet kan imidlertid bestemme hvordan et minnesmerke på en navna minnelund skal være. Som til syvende og sist skal godkjennes av bispedømmerådet.
Prefabrikerte løsninger gir sjelden et godt resultat. Slik at vi ser det samme minnesmerket på hver annen navna minnelund. Vi må ikke få en stadardisering av navna minnelunder, som gir det samme uttrykket.
I 1993 ble det arrangert en gravminnekonkurranse i regi av Gravplassforeningen. Konkurransen (omtalt på side 15) ble en formidabel suksess i antall innsendte bidrag. Men, den hjalp ikke nevneverdig på gravplassenes uttrykk. Det ble ingen endringer etter 1993.
Det vi nå ser på gravplassene, er at vi går fra en individuell likhet til kollektiv variasjon. Det er rett og slett forvaltningene som får ansvaret for å skape variasjon på gravplassen. Denne gangen ved utforming av navna minnelunder.
Mange tenker at i døden er vi alle lik(e). Det er forsåvidt rett, men la det bli med tanken. Slik at vi klarer å etablere gode og unike navna minnelunder for dem som ferdes på gravplassen.
Da må det være med noe annet enn det man finner på nabogravplassen.
God høst.
"«Prefabrikerte løsninger gir sjelden et godt resultat».
Alf Bergin"
Les opprinnelig artikkelDet ga en «flying start» for navna minnelunder. Resultatet ble unike minnesmerker på hvert sted. Populariteten er også stor blant innbyggerne i Trondheim. De har tydelig satt stor pris på muligheten navna minnelunder ga dem.
Navna minnelunder må være unike. De bør ha et lokalt tilsnitt. Nå er det slik at gravplassmyndighetene ikke kan bestemme hvordan gravminnene på gravplassen skal se ut. Med noen få unntak som gjelder størrelse og sømmelighet. Den enkelte gravplassmyndighet kan imidlertid bestemme hvordan et minnesmerke på en navna minnelund skal være. Som til syvende og sist skal godkjennes av bispedømmerådet.
Prefabrikerte løsninger gir sjelden et godt resultat. Slik at vi ser det samme minnesmerket på hver annen navna minnelund. Vi må ikke få en stadardisering av navna minnelunder, som gir det samme uttrykket.
I 1993 ble det arrangert en gravminnekonkurranse i regi av Gravplassforeningen. Konkurransen (omtalt på side 15) ble en formidabel suksess i antall innsendte bidrag. Men, den hjalp ikke nevneverdig på gravplassenes uttrykk. Det ble ingen endringer etter 1993.
Det vi nå ser på gravplassene, er at vi går fra en individuell likhet til kollektiv variasjon. Det er rett og slett forvaltningene som får ansvaret for å skape variasjon på gravplassen. Denne gangen ved utforming av navna minnelunder.
Mange tenker at i døden er vi alle lik(e). Det er forsåvidt rett, men la det bli med tanken. Slik at vi klarer å etablere gode og unike navna minnelunder for dem som ferdes på gravplassen.
Da må det være med noe annet enn det man finner på nabogravplassen.
God høst.
"«Prefabrikerte løsninger gir sjelden et godt resultat».
Alf Bergin"