SKOG
12.03.2024
I Norge er det rundt 125 000 små og store skogeiere. Mange av dem har helt ulike målsetninger for skogeiendommen sin. For Caroline Rolstad handler det om å balansere hensynet til skogbruk, rekreasjon og turisme på best mulig måte. Det gir mye å tenke på.
SOMMEREN ER PÅ HELL og Caroline er på vei fra jobben sin på Rena og opp til skogen hun eier i Åmot i Innlandet. Hun er spent. Snart skal hun møte skogbruksleder og entreprenør for å drøfte hvordan de skal hogge i området til vinteren.
- Dette er langt fra mitt fagfelt, og da er det jo lett å føle seg som en idiot.
Eiendommen på 24 000 dekar ligger rundt 600 meter over havet, og det er mye gran på furumark. Når hun titter ut av bilvinduet, ser hun flere trær som er glisne i baret. Drømmen er en sunnere og mer variert skog, men hun er usikker på hva som skal til for å lykkes. Samtidig vet Caroline at de valgene hun er i ferd med å ta vil ha stor betydning for neste generasjon.
- Som skogeier føler jeg på et kjempestort ansvar. Konsekvensene av framtidige klimaendringer gjør det ekstra vanskelig å vite hva som er de riktige grepene å gjøre i dag for å få en mer hardfør skog i framtida.
Men én ting er hun helt tydelig på. Hun vil ikke ha flatehogst.
- Jeg bruker eiendommen til jakt og turisme, og jeg ønsker meg et variert skogbilde som legger til rette for gode naturopplevelser, sier Rolstad.
MER LUKKA HOGST
Det er en økende interesse blant norske skogeiere for å teste ut andre hogstformer enn flatehogst. I miljøsertifiseringen, PEFC, er det også et klart mål om å øke andelen
Gå til mediet- Dette er langt fra mitt fagfelt, og da er det jo lett å føle seg som en idiot.
Eiendommen på 24 000 dekar ligger rundt 600 meter over havet, og det er mye gran på furumark. Når hun titter ut av bilvinduet, ser hun flere trær som er glisne i baret. Drømmen er en sunnere og mer variert skog, men hun er usikker på hva som skal til for å lykkes. Samtidig vet Caroline at de valgene hun er i ferd med å ta vil ha stor betydning for neste generasjon.
- Som skogeier føler jeg på et kjempestort ansvar. Konsekvensene av framtidige klimaendringer gjør det ekstra vanskelig å vite hva som er de riktige grepene å gjøre i dag for å få en mer hardfør skog i framtida.
Men én ting er hun helt tydelig på. Hun vil ikke ha flatehogst.
- Jeg bruker eiendommen til jakt og turisme, og jeg ønsker meg et variert skogbilde som legger til rette for gode naturopplevelser, sier Rolstad.
MER LUKKA HOGST
Det er en økende interesse blant norske skogeiere for å teste ut andre hogstformer enn flatehogst. I miljøsertifiseringen, PEFC, er det også et klart mål om å øke andelen
