- Hvordan løser forslagene forholdet mellom topografi og byvev?
- Hvordan peker kvartalet ut det neste trinnet i høyhusutviklingen rundt Oslo sentrum, med SAS-hotellet, Hydro og Indeksbygget på den ene siden og Barcode på den andre.
- Hvordan har de ulike teamene løst deptartementsfellesskapet og regjeringshierarkiet i bygningsutformingen?
- Hvordan virker volumene inn på de lokale byrommene, hvordan er graden av avklaring?
- Hvordan er tilnærmingen på bakkeplan og integreringen av byrom blant de nye volumene?
Forslag til lesninger
Grønning understreker at han uttaler seg på bakgrunn av et førsteinntrykk, og at hans innspill er ment som et bidrag til hvordan forslagene kan leses, og til hvilke diskusjoner som kan være interessante i den faglige, offentlig debatten.
- Dette ikke er et forsøk på å vurdere prosjektene, men kun antyde hva man kan begynne å drøfte, understreker han.
Mangler en viktig diskusjon
Utgangspunktet for Grønnings tilnærming til forslagene, er at oppgaven i konkurransen spør etter et stort romprogram på en begrenset tomt.
- Premisset er gitt, i og med at man ikke har valgt å ta den faglige diskusjonen om hvordan staten skal komme til uttrykk i hovedstadsrommet, men heller tatt en ren politisk beslutning om å lokalisere alt i ett kvartal, understreker Grønning.
Han mener man med fordel kunne hatt en faglig offentlig diskusjon om ulike konsepter for hvordan departmentene kunne lokaliseres geografisk, og hvordan statens tilstedeværelse i det urbane landskapet skal utvikle seg videre.
- Vi kan se at dette håndteres i en helt annen målestokk i mange hovedsteder, der departementene for eksempel lokaliseres i forhold til bestemte samfunnssektorer. I Paris
