Fri tanke
14.10.2021
Humanismens idéhistorie. Frihet, likhet og menneskeverd er en omfattende bok både i omfang og innhold.
Med sine 508 sider (inkludert noter, indeks og litteratur) må den kunne sies å være et ruvende bidrag til humanismens idéhistorie slik denne har vokst frem i Europa gjennom de siste par tusen årene.
Siden det er den humanistiske tradisjonen, det vil si det forfatteren ser på som den ikke-religiøse humanismen, som står i fokus, er det især utviklingen fra renessansen og frem til vår tid som blir viet oppmerksomhet. Morten Fastvold er utdannet filosof, og er i tillegg filosofisk praktiker tilknyttet Human-Etisk Forbund. Boken bærer klart preg av en forfatter som forholder seg aktivt eksistensielt til stoffet, og eksistensialismen og dens tanke om at vi er «dømt til å være frie» er da også med i boken. Her florerer det med interessante referanser til ymse tenkere fra filosofi-, idé- og vitenskapshistorien.
Det mest originale bidraget fra forfatterens side er imidlertid hans forsvar for det mystiske - for undringen og behovet for meningsdannelse i tilværelsen - innenfor en ramme som lenge har vært oppfattet som nokså naturalistisk og materialistisk, nemlig den humanistiske. Dette selvstendige bidraget fra forfatterens side kulminerer med et varmt forsvar for estetikkens betydning både for de avgjøre ritualene i menneskets ulike livsløpsfaser, og i livet for øvrig.
Forfatterens utgangspunkt er ind
Gå til medietSiden det er den humanistiske tradisjonen, det vil si det forfatteren ser på som den ikke-religiøse humanismen, som står i fokus, er det især utviklingen fra renessansen og frem til vår tid som blir viet oppmerksomhet. Morten Fastvold er utdannet filosof, og er i tillegg filosofisk praktiker tilknyttet Human-Etisk Forbund. Boken bærer klart preg av en forfatter som forholder seg aktivt eksistensielt til stoffet, og eksistensialismen og dens tanke om at vi er «dømt til å være frie» er da også med i boken. Her florerer det med interessante referanser til ymse tenkere fra filosofi-, idé- og vitenskapshistorien.
Det mest originale bidraget fra forfatterens side er imidlertid hans forsvar for det mystiske - for undringen og behovet for meningsdannelse i tilværelsen - innenfor en ramme som lenge har vært oppfattet som nokså naturalistisk og materialistisk, nemlig den humanistiske. Dette selvstendige bidraget fra forfatterens side kulminerer med et varmt forsvar for estetikkens betydning både for de avgjøre ritualene i menneskets ulike livsløpsfaser, og i livet for øvrig.
Forfatterens utgangspunkt er ind