NNN-arbeideren
10.06.2026
Skyene henger så lavt over Sauda at de enkelte steder kan kalles tåke. Heldigvis er det ikke lenger røykskyer fra pipene på smelteverket innerst i Ryfylke som skygger for sola.
Nå er det også nesten bare vanndamp fra pipene. Slik var det ikke før.
Når det var vestavind la røyken seg over hele Sauda, forteller Roar Lund fra Sauda Sogelag.
Den røyken var ikke akkurat helsebringende, siden det ikke var krav om rensing av utslipp da smelteverket ble bygget imellom 1915 og 1920.
Nesten 200 saudabuer døde av det som ble kalt lungebrann, sier han.
Mange av dem bodde i Åbøbyen, en del av Sauda som ble kjøpt opp av de samme amerikanerne som bygde smelteverket.
Det lå flere gårder på bøet mellom elva og åsene bak. Det ga navnet til området, forklarer Lund.
117 HUS
Mens selve smelteverket ble anlagt på husmannsplassen Klubben ved Saudafjorden, ble gårdene på Åbø rett på andre siden av elva kjøpt opp for å gi plass til boliger.
Å bygge boliger til de ansatte, var nemlig et krav fra Stortinget. Kravet var en del av vedtaket i desember 1914, da det amerikanske storkonsernet Union Carbide sitt datterselskap Electric Furnace Products Ltd. fikk tillatelse til å bygge smelteverk i Sauda.
I vedtaket sto det at bedriften skulle «skaffe arbeiderne sunt og forsvarlig husrum, tomter til bygning av egne hjem med veier, vand, kloak og elektrisk lysanlæg samt grund til forsamlingslokale, til lokale for kooperativ eller anden handelsvirksomhed og lignende».
Mellom 1916 og 1960-tallet ble det oppført totalt 117 hus med totalt 279 leiligheter. På det meste har det bodd 1.000 mennesker bare i Åbøbyen.
TREDOBLET
Les opprinnelig artikkel Når det var vestavind la røyken seg over hele Sauda, forteller Roar Lund fra Sauda Sogelag.
Den røyken var ikke akkurat helsebringende, siden det ikke var krav om rensing av utslipp da smelteverket ble bygget imellom 1915 og 1920.
Nesten 200 saudabuer døde av det som ble kalt lungebrann, sier han.
Mange av dem bodde i Åbøbyen, en del av Sauda som ble kjøpt opp av de samme amerikanerne som bygde smelteverket.
Det lå flere gårder på bøet mellom elva og åsene bak. Det ga navnet til området, forklarer Lund.
117 HUS
Mens selve smelteverket ble anlagt på husmannsplassen Klubben ved Saudafjorden, ble gårdene på Åbø rett på andre siden av elva kjøpt opp for å gi plass til boliger.
Å bygge boliger til de ansatte, var nemlig et krav fra Stortinget. Kravet var en del av vedtaket i desember 1914, da det amerikanske storkonsernet Union Carbide sitt datterselskap Electric Furnace Products Ltd. fikk tillatelse til å bygge smelteverk i Sauda.
I vedtaket sto det at bedriften skulle «skaffe arbeiderne sunt og forsvarlig husrum, tomter til bygning av egne hjem med veier, vand, kloak og elektrisk lysanlæg samt grund til forsamlingslokale, til lokale for kooperativ eller anden handelsvirksomhed og lignende».
Mellom 1916 og 1960-tallet ble det oppført totalt 117 hus med totalt 279 leiligheter. På det meste har det bodd 1.000 mennesker bare i Åbøbyen.
TREDOBLET
