Arkitektur N
23.06.2021
KA13 peker inn i en fremtid der transformasjon av bygg og ombruk av materialer er det mest naturlige valget. I dagens situasjon er huset en uvanlig arbeidsintensiv og litt nerdete prototype.
Våre besteforeldre nikker gjenkjennende med overbærende blikk, og våre barn dirrer i utålmodig forventning, mens vi forsiktig tester ut sirkulær byggepraksis.
«Riv skiten og bygg nytt» har vært metoden for utvikling i Norge de siste tiårene. 25% av det totale avfallet vi produserer kommer fra bygg og anlegg (tall fra 2017). Avfallet er en ressurs på feil plass i feil form. Å ta vare på de ressursene vi har er en selvfølge, både etter godt gammelt bondevett, som vi i Norge hadde mye av et par generasjoner tilbake, og om vi løfter blikket og ser framover. Men akkurat nå virker det plutselig helt nytt og rart og nesten umulig å få til - i alle fall innenfor de mønstrene, reglene, budsjettene og tidsrammene vi er vant til i byggenæringen. Derfor er det veldig bra at KA13 går foran.
Del av et renovert Tullinkvartal. Entra Eiendom har mange av eiendommene i Tullinkvartalet i Oslo sentrum. Selskapet har presentert og bearbeidet planer for utvikling av kvartalet i flere omganger siden 2012. Et viktig tema i planprosessen har vært forholdet mellom eksisterende og ny bebyggelse. I dag ser det ut til at de har lyktes i å tilføre ny kvalitet og nye funksjoner på en måte som bygger videre på områdets identitet, og ikke setter de eksisterende byggene i forlegenhet. gjenbruksprosjektet er en hemmelighet som du må gå inn gjennom smugene for å oppdage. Fasadematerialet mot bakgården er et fiskeskjellaktig system av like store metall- og steinbaserte plater, matte og blanke, i forskjellige farger. Her er det brukt metallplater fra Oppsal Sykehjem og fibersementplater fra St. Olavs Hospital i Trondheim. De er montert med synlig innfesting. I møter og overganger er platene kuttet og tilpasset på en måte som ser komplisert ut å utføre og som gir en litt frynsete kant.
Materialene som gjenbrukes. Det finnes ikke noe storskala lager eller utsalg av brukte byggematerialer til denne typen prosjekter i Norge i dag. Elementene kommer derfor fra Entras egne eiendommer og lager, og fra andre riveprosjekter som foregikk samtidig med planleggingen og byggingen av KA13. Det har vært lagt ned et stort arbeid for å få tak i materialer og det har vært et mål for prosjektet å få testet gjenbruk på flest mulig bygningsdeler.
Mellom 60 og 70 % av stålet som er brukt er gjenbruksstål. Stål som materiale har kommet et godt stykke på vei når det gjelder prosedyrer for testing, resertifisering og dokumentasjon, og her er det mye å hente miljømessig. Om vi kan gjenbruke stålet som det er istedenfor å smelte det om, vil vi spare oss for store utslipp. Gjenbruksstålet er montert med bolteforbindelser som forenkler framtidig demontering. Det viste seg vanskelig å få tak i nok gjenbruksbetong, og betong er en miljøversting. Vegger mot nabobygg ble laget av stålkryss og teglstein. Teglsteinen er hentet fra flere eldre landbruksbygg. Teglen var, og er, murt med kalkmørtel som gjør det mulig å gjenbruke steinene ved en senere anledning. Tilbyggets tre øverste etasjer er bygget av hulldekker fra R4 i Regjeringskvartalet etter en lang prosess med testing og vurderinger.
Det er lagt inn en overkapasitet, og dekkene kom med påstøp, noe som presset himlingshøydene ytterligere. Utfordringene prosjektet har møtt på med betong får meg til å tenke at norsk massivtrebransje har et marked å mette ved å produsere demonterbare massivtre-løsninger som kan erstatte betong i nye, miljøfokuserte byggeprosjekter. Kanskje til og med av gjenbrukstreverk.
En del av vinduene i tilbygget er gjenbruk fra Kværnerbyen, formidlet gjennom gjenbruksspesialisten Resirqel. Mengden som kunne gjenbrukes ble begrenset, ettersom ombrukte vinduer hadde noe høyere U-verdi enn premisser i energiberegningen. Det måtte suppleres med nye vinduer for å oppnå krav til dagslys og inneklima. Ved å lage en fasadeutforming med vinduer plassert uten gjennomgående linjer horisontalt, var det mulig å avvente endelige størrelser på gjenbruksvinduene helt til det var sikkert at man hadde noen som kunne benyttes.
En del innvendige dører og kjølebafler fra Bjørvika og sprinklerrør fra Universitetsgata 2 gjenbrukes i prosjektet. Over himlingen av treull er det montert vanlige, brukte lydisolasjonsplater fra nedforede himlinger på Refstad skole og noen Entra-prosjekter i nærområdet. Himlingsplater går normalt til deponi, og ikke til gjenvinning, derfor er det ekstra b
Gå til mediet«Riv skiten og bygg nytt» har vært metoden for utvikling i Norge de siste tiårene. 25% av det totale avfallet vi produserer kommer fra bygg og anlegg (tall fra 2017). Avfallet er en ressurs på feil plass i feil form. Å ta vare på de ressursene vi har er en selvfølge, både etter godt gammelt bondevett, som vi i Norge hadde mye av et par generasjoner tilbake, og om vi løfter blikket og ser framover. Men akkurat nå virker det plutselig helt nytt og rart og nesten umulig å få til - i alle fall innenfor de mønstrene, reglene, budsjettene og tidsrammene vi er vant til i byggenæringen. Derfor er det veldig bra at KA13 går foran.
Del av et renovert Tullinkvartal. Entra Eiendom har mange av eiendommene i Tullinkvartalet i Oslo sentrum. Selskapet har presentert og bearbeidet planer for utvikling av kvartalet i flere omganger siden 2012. Et viktig tema i planprosessen har vært forholdet mellom eksisterende og ny bebyggelse. I dag ser det ut til at de har lyktes i å tilføre ny kvalitet og nye funksjoner på en måte som bygger videre på områdets identitet, og ikke setter de eksisterende byggene i forlegenhet. gjenbruksprosjektet er en hemmelighet som du må gå inn gjennom smugene for å oppdage. Fasadematerialet mot bakgården er et fiskeskjellaktig system av like store metall- og steinbaserte plater, matte og blanke, i forskjellige farger. Her er det brukt metallplater fra Oppsal Sykehjem og fibersementplater fra St. Olavs Hospital i Trondheim. De er montert med synlig innfesting. I møter og overganger er platene kuttet og tilpasset på en måte som ser komplisert ut å utføre og som gir en litt frynsete kant.
Materialene som gjenbrukes. Det finnes ikke noe storskala lager eller utsalg av brukte byggematerialer til denne typen prosjekter i Norge i dag. Elementene kommer derfor fra Entras egne eiendommer og lager, og fra andre riveprosjekter som foregikk samtidig med planleggingen og byggingen av KA13. Det har vært lagt ned et stort arbeid for å få tak i materialer og det har vært et mål for prosjektet å få testet gjenbruk på flest mulig bygningsdeler.
Mellom 60 og 70 % av stålet som er brukt er gjenbruksstål. Stål som materiale har kommet et godt stykke på vei når det gjelder prosedyrer for testing, resertifisering og dokumentasjon, og her er det mye å hente miljømessig. Om vi kan gjenbruke stålet som det er istedenfor å smelte det om, vil vi spare oss for store utslipp. Gjenbruksstålet er montert med bolteforbindelser som forenkler framtidig demontering. Det viste seg vanskelig å få tak i nok gjenbruksbetong, og betong er en miljøversting. Vegger mot nabobygg ble laget av stålkryss og teglstein. Teglsteinen er hentet fra flere eldre landbruksbygg. Teglen var, og er, murt med kalkmørtel som gjør det mulig å gjenbruke steinene ved en senere anledning. Tilbyggets tre øverste etasjer er bygget av hulldekker fra R4 i Regjeringskvartalet etter en lang prosess med testing og vurderinger.
Det er lagt inn en overkapasitet, og dekkene kom med påstøp, noe som presset himlingshøydene ytterligere. Utfordringene prosjektet har møtt på med betong får meg til å tenke at norsk massivtrebransje har et marked å mette ved å produsere demonterbare massivtre-løsninger som kan erstatte betong i nye, miljøfokuserte byggeprosjekter. Kanskje til og med av gjenbrukstreverk.
En del av vinduene i tilbygget er gjenbruk fra Kværnerbyen, formidlet gjennom gjenbruksspesialisten Resirqel. Mengden som kunne gjenbrukes ble begrenset, ettersom ombrukte vinduer hadde noe høyere U-verdi enn premisser i energiberegningen. Det måtte suppleres med nye vinduer for å oppnå krav til dagslys og inneklima. Ved å lage en fasadeutforming med vinduer plassert uten gjennomgående linjer horisontalt, var det mulig å avvente endelige størrelser på gjenbruksvinduene helt til det var sikkert at man hadde noen som kunne benyttes.
En del innvendige dører og kjølebafler fra Bjørvika og sprinklerrør fra Universitetsgata 2 gjenbrukes i prosjektet. Over himlingen av treull er det montert vanlige, brukte lydisolasjonsplater fra nedforede himlinger på Refstad skole og noen Entra-prosjekter i nærområdet. Himlingsplater går normalt til deponi, og ikke til gjenvinning, derfor er det ekstra b
