Vi forventer og krever at de som skal jobbe på disse områdene har den kompetansen og utdanningen som er nødvendig.
I dag stilles det krav til de aller fleste yrkesgrupper som jobber med barn og ungdom. Enten det er snakk om barnehage, skole, kulturskoler, idrett eller barnevern. Vi forventer og krever at de som skal jobbe på disse områdene har den kompetansen og utdanningen som er nødvendig. På den måten kvalitetssikrer vi tilbudet. Men én yrkesgruppe har blitt utelatt lenge: Ungdomsarbeideren. Det er på høy tid at det stilles de samme kravene til denne gruppen. Og for å kunne stille disse kravene må vi få på plass en høyskoleutdanning for ungdomsarbeidere.
Tirsdag 11. oktober er det høring i familie- og kulturkomiteen på Stortinget. Høringen tar for seg forslaget om å opprette et nasjonalt kompetansesenter for ungdomsarbeid, ungdomsmedvirkning og ungdomsinformasjon. Ungdom og Fritid ønsker dette forslaget velkommen. Vi mener imidlertid at premisset for forslaget, at det ikke finnes noen koordinerende enhet på feltet, er feil. Det gjør det. Ungdom og Fritid er landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus og vi er en av tre paraplyorganisasjoner som sammen representerer alle norske ungdommer.
Mange snakker om medvirkning. Det stilles høyere krav til medvirkning for alle grupper i samfunnet. Men få vet hva reell medvirkning faktisk er. Færre vet hvordan man jobber med det. Og enda færre igjen vet hvordan man jobber med ungdoms medvirkning. Det vet vi. Det er tidkrevende arbeid hvis man mener alvor. Medvirkning handler ikke bare om at ungdom leder prosjekter. Det er ikke nok å pynte seg med et ungdomsråd om man ikke tilrettelegger for at medlemmene i rådet faktisk får med seg all informasjon og gis muligheten til å uttale seg i saker de forstår. Det handler om at ungdom får tilgang til definisjonsmakt, og at deres perspektiv preger felles oppfattet virkelighet.
Ungdom og Fritid har, som organisasjon for ungdom, et særskilt samfunnsansvar. Vi skal kanalisere stemmen til ungdom ut til beslutningstakere. Derfor er det 50 % ungdom i vårt styre. Ungdom og Fritid deler ut rundt 9 millioner kroner i prosjektmidler hvert år. Og det er ungdommer som søker på midlene. Og like viktig - det er ungdommer som deler ut disse pengene. Vi mener det er ungdommene som er best kan vurdere hvilke ungdomsprosjekter som bør få støtte. Reell medvirkning handler om å tørre å gi makt.
Siden den første fritidsklubben startet opp, har ungdomsmedvirkning vært viktig i utformingen av tilbudene. De fleste åpne møteplasser har enten klubbstyre, allmøter eller ad hoc- utvalg, og mange rekrutterer ungdom til andre fora som ungdommenes kommunestyre og ungdomsråd. Ifølge Ungdommenes maktutredning rekrutteres 25 % av medlemmene fra fritidsklubber og ungdomshus.
Blant våre medlemmer har vi mange eksempler på ungdomshus som fungerer som mindre lokale medvirkningssentre for ungdom. G60 i Drammen, Samsen kulturhus i Kristiansand, VOLT i Lørenskog, Kulturhuset ISA
