Arbeidsmanden
23.11.2023
Bryggearbeideren Cato Uhlmann vil nødig klatre på noen sosial rangstige. - Det er rom for å påvirke der nedenfra også.
Horten, en grå fredag i oktober: Cato Uhlmann, hundreogåttiniogenhalv på strømpelesten, folder seg inn i sin Volvo stasjonsvogn. Såpass størrelse på bilen må det være, mener han, selv om modellen er noe herk å parkere på en trang plass.
Ikke det at det til vanlig yrer av liv i vestfoldbyen. Cato bemerker at Horten er som en kirkegård etter arbeidsdagens slutt, og synes det er helt greit sånn. Han liker de mange husklyngene, stort sett gamle arbeiderboliger, tett på det åpne havet. Han liker Karljohansvern, festningsområdet som tidligere huset en marinebase og et skipsverft.
Han liker at regnbyger ofte passerer og tømmer sitt innhold over nabobyene, at rådyrene flokker seg i sentrumsskogen og at han kan sende den litt for eventyrlystne yngstedatteren ut døra hjemme og vite at naboene får med seg hvor hun går.
I Horten er det oversiktlig. I Horten er det godt nok. Nettopp derfor misliker han det mer moderne slagordet malt på en murvegg i sentrum, tett på et portrett av by-yndlingen Rolv Wesenlund.
«Hortenlove» står det der. Det blir for mye for sindige Cato.
Da bestefar ble syk
Han er bryggemann og stolt av yrkets tradisjoner fra Norges mange fergeleier. Selv tilbringer han arbeidsdagene på kaia i Horten hvor ferga går til Moss i snitt hvert 17. minutt.
Kaia ligger i blikkavstand fra Catos hjem oppe i Horten sentrum. Han peker ut huset, en enebolig bygd på 30-tallet, lyseblått og i to etasjer.
I første etasje bor han sammen med kona Cathrine, Frida på seks år og tenåringsdatteren Tilde fra et tidligere forhold.
I andre etasje bor bestemoren Bjørg, 87 år og fremdeles «i full fart». Bestefaren Georg døde i 2015 - et tøft år for Cato. Han gikk gjennom et samlivsbrudd da bestefaren ble syk, og flyttet inn i den lyseblå eneboligen for å hjelpe til.
Siden er han blitt boende
Les opprinnelig artikkelIkke det at det til vanlig yrer av liv i vestfoldbyen. Cato bemerker at Horten er som en kirkegård etter arbeidsdagens slutt, og synes det er helt greit sånn. Han liker de mange husklyngene, stort sett gamle arbeiderboliger, tett på det åpne havet. Han liker Karljohansvern, festningsområdet som tidligere huset en marinebase og et skipsverft.
Han liker at regnbyger ofte passerer og tømmer sitt innhold over nabobyene, at rådyrene flokker seg i sentrumsskogen og at han kan sende den litt for eventyrlystne yngstedatteren ut døra hjemme og vite at naboene får med seg hvor hun går.
I Horten er det oversiktlig. I Horten er det godt nok. Nettopp derfor misliker han det mer moderne slagordet malt på en murvegg i sentrum, tett på et portrett av by-yndlingen Rolv Wesenlund.
«Hortenlove» står det der. Det blir for mye for sindige Cato.
Da bestefar ble syk
Han er bryggemann og stolt av yrkets tradisjoner fra Norges mange fergeleier. Selv tilbringer han arbeidsdagene på kaia i Horten hvor ferga går til Moss i snitt hvert 17. minutt.
Kaia ligger i blikkavstand fra Catos hjem oppe i Horten sentrum. Han peker ut huset, en enebolig bygd på 30-tallet, lyseblått og i to etasjer.
I første etasje bor han sammen med kona Cathrine, Frida på seks år og tenåringsdatteren Tilde fra et tidligere forhold.
I andre etasje bor bestemoren Bjørg, 87 år og fremdeles «i full fart». Bestefaren Georg døde i 2015 - et tøft år for Cato. Han gikk gjennom et samlivsbrudd da bestefaren ble syk, og flyttet inn i den lyseblå eneboligen for å hjelpe til.
Siden er han blitt boende
