Arkitektur N
09.12.2016
Hvor langt er vi kommet i bruken av konstruksjonssystemer i massivtre i Norge? Flindall, Sunter og Nygaard trekker linjene fra 1990-tallet fram til i dag, og ser på de arkitektoniske konsekvensene av dagens massivtresystemer for en typisk byggeoppgave: Studentboliger. På AHO arbeider forskere og masterstudenter sammen i prosjektet "Wood Be Better" for å utvikle arkitektonisk relevante løsninger og
...bruksområder for tre i urbane bygg. Innføringen av funksjonsbaserte forskrifter på slutten av 90-tallet gjorde det enklere å benytte tre i bærende konstruksjoner i større bygg i Norge. I en særnorsk oppfølging av reglene for universell utforming ble det i 2010 innført krav om automatisk brannslukningsanlegg i boligbygg hvor det kreves heis. En antakelig utilsiktet, men viktig følge av dette var en ytterligere tilrettelegging for bruk av tre i høye bygg.
Trebasert innovasjonsprogram, (et program i regi av Innovasjon Norge) og Norwegian wood, (et delprosjekt i Stavanger 2008 - Europeisk kulturhovedstad), initierte en utforsking av nye konstruktive og arkitektoniske muligheter. Svartlamoen ungdomsboliger av Brendeland & Kristoffersen (2005) og Preikestolen fjellstue av Helen & Hard (2008) sprang ut av disse initiativene. De fikk internasjonal oppmerksomhet for sine arkitektoniske kvaliteter og nyskapende treløsninger. Pilot- og forbildeprosjektene førte derimot ikke til noe markant taktskifte i utbredelsen av tre i store bygg. Det er symptomatisk at Moelven i 2010 la ned sin massivtreproduksjon på grunn av manglende etterspørsel.
Men bare tre år senere, i august 2013, innviet Studentsamskipnaden i Ås studentboligprosjektet Palisaden, to tårn i åtte etasjer tegnet av BAS arkitekter. Dette var Norges til da høyeste trehus, bygd i massivtre fra Østerrike. Prosjektet hadde energibehov på passivhusnivå og ble ferdigstilt innenfor budsjett og tidsrammer. Det ble hyllet av politikere, byggherre, brukere og entreprenører. Ryktet spredte seg. Innen 2017 regner en med at mer enn 4000 studentboliger vil være ferdigstilt etter samme modell. Dette er et uvanlig gjennombrudd for ny teknologi i en bransje som har vært preget av treghet i omstilling og utvikling. (se figur s. 64) Årsakene til dette gjennombruddet for bruken av massivtre finnes i samvirket mellom viktige aktører, en bevisst prosjektorganisering, et stort og enhetlig marked, en egnet teknologi og tydelige finansielle rammebetingelser.
Byggherrene
Studentsamskipnadene har spilt en nøkkelrolle. De er både byggherre og drifter av byggene de bestiller. De har opparbeidet en god forståelse av beboernes behov, og har et langsiktig perspektiv på materialer, bruk og vedlikehold. Det gir et annet grunnlag for å vurdere og akseptere risiko enn å bygge for salg. Det har også vært viktig at de utdanningsinstitusjonene som samskipnadene betjener, som f.eks. NMBU, har et dypt engasjement i spørsmål knyttet til miljø og bærekraft.
Prosjektlederne, rådgiverne, entreprenørene
I Ås etablerte prosjektlederfirmaet iTre en prosjektmodell hvor de, på oppdrag fra byggherren og i samarbeid med utvalgte arkitekter og konsulenter, utviklet et utvidet forprosjekt. Det omfattet en godt dokumentert trebasert løsning. Produksjon og montasje ble prisberegnet som en samlet leveranse før mulige totalentreprenø
Gå til medietTrebasert innovasjonsprogram, (et program i regi av Innovasjon Norge) og Norwegian wood, (et delprosjekt i Stavanger 2008 - Europeisk kulturhovedstad), initierte en utforsking av nye konstruktive og arkitektoniske muligheter. Svartlamoen ungdomsboliger av Brendeland & Kristoffersen (2005) og Preikestolen fjellstue av Helen & Hard (2008) sprang ut av disse initiativene. De fikk internasjonal oppmerksomhet for sine arkitektoniske kvaliteter og nyskapende treløsninger. Pilot- og forbildeprosjektene førte derimot ikke til noe markant taktskifte i utbredelsen av tre i store bygg. Det er symptomatisk at Moelven i 2010 la ned sin massivtreproduksjon på grunn av manglende etterspørsel.
Men bare tre år senere, i august 2013, innviet Studentsamskipnaden i Ås studentboligprosjektet Palisaden, to tårn i åtte etasjer tegnet av BAS arkitekter. Dette var Norges til da høyeste trehus, bygd i massivtre fra Østerrike. Prosjektet hadde energibehov på passivhusnivå og ble ferdigstilt innenfor budsjett og tidsrammer. Det ble hyllet av politikere, byggherre, brukere og entreprenører. Ryktet spredte seg. Innen 2017 regner en med at mer enn 4000 studentboliger vil være ferdigstilt etter samme modell. Dette er et uvanlig gjennombrudd for ny teknologi i en bransje som har vært preget av treghet i omstilling og utvikling. (se figur s. 64) Årsakene til dette gjennombruddet for bruken av massivtre finnes i samvirket mellom viktige aktører, en bevisst prosjektorganisering, et stort og enhetlig marked, en egnet teknologi og tydelige finansielle rammebetingelser.
Byggherrene
Studentsamskipnadene har spilt en nøkkelrolle. De er både byggherre og drifter av byggene de bestiller. De har opparbeidet en god forståelse av beboernes behov, og har et langsiktig perspektiv på materialer, bruk og vedlikehold. Det gir et annet grunnlag for å vurdere og akseptere risiko enn å bygge for salg. Det har også vært viktig at de utdanningsinstitusjonene som samskipnadene betjener, som f.eks. NMBU, har et dypt engasjement i spørsmål knyttet til miljø og bærekraft.
Prosjektlederne, rådgiverne, entreprenørene
I Ås etablerte prosjektlederfirmaet iTre en prosjektmodell hvor de, på oppdrag fra byggherren og i samarbeid med utvalgte arkitekter og konsulenter, utviklet et utvidet forprosjekt. Det omfattet en godt dokumentert trebasert løsning. Produksjon og montasje ble prisberegnet som en samlet leveranse før mulige totalentreprenø
