En av de første søndagene i januar går den årlige «finalen» til organisasjonen WO P - Wielka Orkiestra wi tecznej Pomocy (Det store orkester for julehjelp) - av stabelen.
Organisasjonen er sannsynligvis Polens mest samlende, synlige og helt sikkert livligste veldedighetsorganisasjon, og samler inn midler til innkjøp av medisinsk utstyr og ambulanser for landets offentlige sykehus og til opplæring i livreddende behandling.
Siden 1993 har denne søndagen - som på mange vis ligner den norske tv-aksjonen - blitt brukt til en offentlig innsamling med ett definert formål, sist år var det helsehjelp for nyfødte. I tillegg til å sende ut en hærskare med bøssebærere, gjerne barn og unge, inviterer organisasjonen til arrangementer med auksjoner, tv-kringkasting av opptellingen av innkomne midler, samt konserter.
Alle som gir får klistremerke - de umiskjennelige røde hjertene - som festes på jakkene. I et land der en veldig vanlig form for øyekontakt mellom fremmede er skuling, blir det plutselig enkelt å smile når en hjertemerket giver går forbi en annen på gata..
Det hele kulminerer klokka åtte på kvelden, med arrangement «Et lys til himmelen». Da telles det ned, og på scener rundt omkring i landet settes det i gang pyrotekniske show, mens publikum hever tente lightere og mobillykter (i disse dager kanskje helst det sistnevnte) høyt til værs. Polakker står sammen når Orkesteret spiller, og slagordet deres lover å spille til verdens ende og en dag til.
Under årets finalearrangementet i Gdansk nådde ikke lyset frem til himmelen. Borgermester Pawe Adamowicz ble knivstukket på scenen, rett etter at nedtellingen var ferdig. Han døde på sykehus mandag ettermiddag i en alder av 53 år.
Offer og gjerningsmann
Adamowicz satt som borgermester i fem perioder, og var opprinnelig valgt fra det liberale partiet Borgerplattformen. Etter at han ble etterforsket for å ha oppgitt feil formue til skattemyndighetene, meldte han seg ut av partiet i 2015.
Høsten 2018 ble han gjenvalgt til sin sjette periode, nå som uavhengig kandidat, med støtte fra Borgerplattformen og deres koalisjonspartner, Nowoczesna. Han vant suverent i andre omgang, med nesten to tredjedeler av stemmene. Han var selv bøssebærer under årets finale.
Drapsmannen er en 27 år gammel psykiatrisk pasient og kjenning av rettsvesenet, med blant annet bankran og vold mot en politibetjent på rullebladet. Han stormet scenen og stakk borgermesteren flere ganger med et 14,5 cm langt blad. Så fikk han tak i en mikrofon og sa: «Hallo! Hallo! Jeg heter Stefan. Jeg satt uskyldig fengslet. Jeg satt uskyldig fengslet. Borgerplattformen torturerte meg. Nettopp derfor døde Adamowicz».
I et titalls sekunder virret han rundt på scenen med armene hevet over hodet i en seiersgest, foran et publikum som ennå ikke hadde skjønt hva som skjedde.
I sjokk
Da borgermesteren døde dagen etter, gikk Polen i sjokk, konfrontert med et drap på en populær politiker som tydelig og bestemt kritiserte regjeringspartiet Lov og rettferdighet (PiS), og formidlet et budskap om åpenhet og toleranse, blant annet for homofile. Drapet ble riktignok begått av en psykisk ustabil mann, og begrunnelsen var personlig, men drapsmannen henviste likevel til offerets partitilhørighet.
En tolkning trendet umiddelbart: Adamowicz var et offer for Lov og rettferdighets splittende retorikk, som kanaliserte drapsmannens frustrasjon og vrede mot en opposisjonspolitiker. Regjeringspartiets definisjon av «oss» og «dem» bar til slutt sine tragiske frukter.
