AddToAny

Erfaringar med kontinuerleg glukosemålar hos eldre

Kva erfaring har eldre med å bruke CGM-teknologien, og klarer de å handtere den? Ein systematisk litteraturgjennomgang førte fram til fem relevante forskingsartiklar. Funnene viser blant anna at det er behov for meir forsking.
Allereie på 1990-talet kom kontinuerleg glukosemålar (CGM) på marknaden. Dette er eit teknologisk hjelpemiddel til personar med diabetes, som er aukande i bruk og stadig under utvikling (1). Ved bruk av ein sensor som festast på armen, målast vevsglukose kontinuerleg utan at brukaren må stikke seg i fingeren. Apparatet gjer frå seg alarmar når blodsukkeret stig eller fell utanfor førehandsdefinerte grenser, og på den måten bidreg det blant anna til å oppdage og førebygge episodar med hypo- og hyperglykemi. For at personen med diabetes skal oppleve at bruk av CGM gjer optimal nytte, krevst det tilstrekkeleg opplæring og oppfølging (2).
Ein stor prosentdel av dei som har diabetes er eldre. Sjukdommen stiller store krav til eigenoppfølging, noko som kan vere vanskeleg for eldre personar med sviktande fysisk helse og kognitiv funksjon. Mange eldre er difor avhengig av hjelp frå pårørande eller heimetenesta til mellom anna handtering av medisinar og oppfølging av blodsukker.
Sjølv om eldre har rett på helse- og omsorgshjelp på lik linje med yngre personar, så er CGM førebels lite brukt blant eldre i Noreg (3). Behandlingsmåla i nasjonale retningslinjer for diabetes type 1 viser til at mange kan ha nytte av CGM dersom dei brukar insulin og har behov for mange blodsukkermålingar, men dei norske retningslinjene omtaler ikkje eldre spesielt (4). The American Diabetes Association (ADA) anbefalar at eldre blir vurdert enkeltvis for vurdering av nytteverdien av CGM (5). Lite bruk av CGM til eldre har truleg mange årsaker, men ei viktig årsak er antagelig usikkerhet rundt korleis teknologien skal handterast; om den eldre er i stand til å handtere dette sjølv, og korleis det skal handterast dersom den eldre er avhengig av hjelp frå andre.
Nytta av CGM i forhald til betre blodsukkerkontroll og færre episodar med hyper- og hypoglykemi er godt dokumentert i litteraturen (6-8). For å vurdere potensiell nytte hos eldre, er det nødvendig med ei meir heilheitleg vurdering, inkludert korleis bruk av CGM fungerar i praksis for eldre med diabetes.
? Kva erfaring har eldre med å bruke teknologien?
? Klarer eldre å handtere alarmar, sensor og problem som kan oppstå?
? Har eldre brukarar fått tilstrekkeleg med opplæring og oppfølging, eller er dei avhengig av hjelp frå andre for at CGM skal ha ein nytteverdi?
? Korleis fungerer det dersom heimesjukepleia har ansvaret for oppfølging av behandling av diabetes hos den eldre heimebuande pasienten?
Funna som presenterast her er resultatet av ein systematisk litteraturgjennomgang, som
Gå til mediet

Flere saker fra Diabetesforum

Vaner er automatisert adferd som har oppstått over tid. - Helsepersonell gjør lurt i å huske at det ikke bare er å ta seg sammen og gjøre bedre livsstilvalg, sier ernæringsfysiolog Kirsti Bjerkan.
Diabetesforum 13.09.2022
I flere interessante studier hadde man tatt i bruk ny teknologi til å undersøke sammenhengen mellom aktuelt blodsukker ved diabetes type 1 og velbefinnende.
Diabetesforum 13.09.2022
Ved å plukka frå kvarandre kva som skjer i cellene når dei forbrenn energi, avdekkjer forskarane mekanismar som kan bli til framtidige legemiddel.
Diabetesforum 13.09.2022
Diabetesforum 13.09.2022
Kunnskap om korleis skjelettmusklane forbrenn energi kan føra til framtidige legemiddel mot diabetes og fedme.
Diabetesforum 13.09.2022

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt