Advokatbladet
25.01.2017
Jeg var nylig vitne til en norsk rettssak der to foreldre ble fratatt sin nyfødte sønn fordi retten mente foreldrene manglet evne til å ta vare på sitt eget barn.
Dommen opphevet fylkesnemndas vedtak om at barnet skulle bli hos sine foreldre, og ble avsagt mot den rettsoppnevnte sakkyndiges uavhengige vurdering. Saken gjaldt to foreldre som begge var i jobb, og med et stort nettverk av familie og venner.
Som medmenneske opplevde jeg dommen som urettferdig og uriktig. Som advokat ser jeg den som en skjebne, blant mange, i en svært uheldig utvikling som tilsidesetter det biologiske prinsipp i barnevernssaker.
Det biologiske prinsipp handler om at foreldrerollen ikke bare er en oppdragerrolle, men at blodstilknytningen mellom barnet og foreldrene har en verdi i seg selv. Interesseavveiningen mellom hensynet til barnets beste og det biologiske prinsipp, må ikke miste av syne at det biologiske prinsipp som utgangspunkt også skal trygge barnets rettigheter. Det er ikke nødvendigvis et motsetningsforhold mellom disse. Tvert imot bør barnets biologiske tilknytning til foreldrene være et tungtveiende argument i vurderingen av barnets beste. En annen løsning, kombinert med den lave terskel for in
Gå til medietSom medmenneske opplevde jeg dommen som urettferdig og uriktig. Som advokat ser jeg den som en skjebne, blant mange, i en svært uheldig utvikling som tilsidesetter det biologiske prinsipp i barnevernssaker.
Det biologiske prinsipp handler om at foreldrerollen ikke bare er en oppdragerrolle, men at blodstilknytningen mellom barnet og foreldrene har en verdi i seg selv. Interesseavveiningen mellom hensynet til barnets beste og det biologiske prinsipp, må ikke miste av syne at det biologiske prinsipp som utgangspunkt også skal trygge barnets rettigheter. Det er ikke nødvendigvis et motsetningsforhold mellom disse. Tvert imot bør barnets biologiske tilknytning til foreldrene være et tungtveiende argument i vurderingen av barnets beste. En annen løsning, kombinert med den lave terskel for in
