Det ropes etter forbedringer i den norske skolen, kvalitetsutvikling av undervisning og kompetanseheving hos lærere. Lærere med en viss fartstid i skolen har gjennomlevd ulike reformer og stadig måttet forholde seg til endrede læreplaner og arbeidsmetoder. Dette har pågått i mange år, men likevel scorer Norge lavere på PISA-undersøkelser enn de land vi liker å sammenligne oss med (Elstad & Sivesind, 2010). En slik realitet samsvarer dårlig med de ambisjoner som myndighetene har for den norske skolen, og det jobbes intenst for å heve nivået.
Hvorvidt PISA og nasjonale prøver skal være styrende for utviklingen i norsk skole, er et tema vi ikke skal gå inn på her. I stedet er det av interesse å se nærmere på selve arbeidet som gjøres for å utvikle fremtidens skole. Selv om det foregår mye godt arbeid rundt i de norske skolene i form av skoleutviklingsprosjekter, kan det likevel spørres om skolene egentlig blir noe bedre? Og hvis ikke - " hvorfor?
Et skoleutviklingsprosjekt for bedre tilpasset opplæring
I denne aktuelle sammenheng vil vi trekke frem enkelte funn fra en masteroppgave, der Nordby har undersøkt hvordan et kollegium ved en norsk videregående skole arbeidet med et skoleutviklingsprosjekt om tilpasset opplæring (Nordby, 2014). I denne etnografiske studien ble det særlig lagt vekt på de holdninger og synspunkter som kom til syne hos de ansatte i denne prosessen. Kort beskrevet var målet med det aktuelle skoleutviklingsprosjektet å skape et felles begrepsapparat og bidra til endret praksis hos deltakerne for kollektivt å bli bedre på å drive tilpasset opplæring. Dette ble forsøkt bevisstgjort gjennom å sette et systematisk søkelys på temaet gjennom skoleåret.
Et av de mer oppsiktsvekkende funnene i undersøkelsen var at et stort flertall av de ansatte ved skolen etter endt prosjektperiode mente at de ikke hadde endret praksis gjennom arbeidet med prosjektet. De hevdet at de hadde fått lite utbytte av arbeidet med prosjektet, og en deltaker sa rett ut at dette hadde vært bortkastet tid. De få enkeltstemmene i kollegiet som var positive, hadde til gjengjeld et tilsynelatende godt utbytte av prosjektet. Som eksempel formidlet en ansatt at arbeidet med prosjektet var direkte årsak til endret praksis, til økt forståelse for tema, og vedkommende så det som e
