Det er en ettertraktet mann Bondebladet sitter i bil med. Frédéric Leroy er professor i matvitenskap og bioteknologi ved Vidje Universiteit i Brussel, og han sitter i en lang rekke styrer. I høst fløy han til Norge for å holde et innlegg ved NMBU.
- Den eneste grunnen til at han hadde mulighet til å komme til Norge i dag, er at det er helligdag i Belgia i dag, sier Eli Johanne Gjerlaug-Enger, som kjører bilen.
Bondebladet er med på turen fra Gardermoen til Ås, for å rekke å intervjue ham den lille stunden han er i Norge.
Feil om kjøttKjøtt er farlig. Det hører vi ofte. Vi må redusere forbruket vårt, både av hensyn til egen helse og planeten vår. Det er opplest og vedtatt, ikke sant?
Sannheten er mer komplisert enn som så, presiserer Leroy. Man må se på virkningen kjøtt har på hver enkelt ting, som helse, klimautslipp, vann, biodiversitet, og så videre.
- Hvert av disse temaene trenger en egen vitenskapelig diskusjon. Problemet er at du må bruke vitenskapelig metode. Det er ikke alltid selvfølgelig lenger. Bruker man vitenskapelig metode, vil man oppdage at noe er sikkert, noe ikke og noe bare er feil, sier Leroy.
- Hva er det folk tror stemmer, men som er feil?
- Nå finnes det slagord som at kjøtt vil gi deg kreft, eller at å spise kjøtt er verre enn den fossilbaserte industrien, eller at det beste du kan gjøre for å redde planeten, er å bli veganer. Det er fullstendig feil, sier han.
Århundrer med kjøttmotstand- Hvorfor blir vi da fortalt det?
- Det er mange grunner til det. Dette er ikke nytt. Vi har hørt om rødt kjøtt i århundrer, av ulike årsaker. Opprinnelig handlet det om renhet. Man skulle unngå sensuelle matkilder. På 1900-tallet ble det for første gang institusjonalisert i bibelkristne grupper. Rødt kjøtt skulle føre til seksuelle lyster. Nå lever vi i en tid der vi liker å ha syndebukker. Kjøtt er en enkel syndebukk. Du kan endre diett og fortsette som før med andre ting som er skadelige. Det har også en ideologisk inngang: Noen vil si at det er mot dyrs rettigheter. Det er også generell forvirring blant folk. De vet ikke hva de skal gjøre, så de faller for enkle budskap. Det gjør også forskere. Noen ganger når forskere gjerne vil gjøre godt, begynner de å kjempe for bestemte ideer, i stedet for å følge det vitenskapelige oppdraget de har. Alt dette til sammen utgjør nå et sterkt press mot husdyr, sier professoren.
I tillegg peker han på at multinasjonale foredlingsselskaper med tilgang på massemedia, nå er interessert i det plantebaserte markedet.
- For selskaper som har mye erfaring med prosessering, og spesielt ultraprosessering, er det rasjonelt å være det. Man tilfører ikke mye verdi når man jobber med animals
