AddToAny

Er karré passé? (Del 3)

Er karré passé? (Del 3)
Karrébebyggelsen må bli mer porøs, mener Ellen de Vibe, direktør for Plan- og bygningsetaten i Oslo.
Les del 1 her.

3: Ellen de Vibe

- Jeg spiste en gang for et par år siden lunsj med byplansjefen i Paris, sier Ellen de Vibe, byplansjef i Oslo.

- Og jeg spurte: Hvorfor bygger ikke dere mer karrébebyggelse? Paris tenker man jo på som karrébebyggelsens by. Og da sa han: Har du noen gang bodd i første etasje inne i en gård med åtte høye etasjer i Paris sin kvartalsstørrelse, og opplevd hvor mørkt det er? Og nå skal vi inn i en periode med mye høyere utnyttelse, sa han. Da må vi øke kvartalstørrelsene mer og mer, for å få den samme utnyttelsen og samtidig sikre kvaliteter i gårdsrommene.

Etter to tilhengere av kvartalsbebyggelse, Selberg og Lillebye, er det på tide å høre med planmyndighetene. Og da er det like greit å gå til sjefen for det hele, formelt kjent som direktør for plan- og bygningsetaten. Vi treffer Ellen de Vibe på et konferanserom i etatens lokaler, der hun i løpet av samtalen tyr til både modeller og tusj for å illustrere hva hun mener. Vi presenterer henne for noen av Knut Selbergs argumenter, og tillater oss å være mer pågående og argumenterende i våre spørsmål, siden plan- og bygningsetaten i stor grad er ansvarlig for utformingen av våre bygde omgivelser.

- Vi gjorde studier da vi lagde planen for Bjørvika som viste at hvis du skulle ha over fem-seks etasjer, så måtte du ha mye større kvartaler, sier de Vibe.

- Det vil si at hele skalaen i byen sprenges, hvis du skal ha karrébebyggelse med veldig høy utnyttelse. Byplansjefen i Paris sa: Derfor bygger vi nå ned mot gjengs gesimshøyde i byen, ut mot gatene, og så tillater vi bebyggelsen å gå høyere inni kvartalene. Dette kombinerer noen av karrébebyggelsens fortrinn - for eksempel sol inn i gata. Men det jeg argumenterer mot Selberg på, er at hvis du skal ha den type utnyttelse vi trenger i dag, så må du både ha veldig svære kvartaler og veldig brede gater. Ellers så får du soltomme utearealer og gater.

- Hvis man ser på kvartalene på Grünerløkka, de største, så har de enorme bakgårder, selv om det er en del bygg igjen der. Og de har grønne hager og gode uterom med sol som gjør de svært attraktivt å bo der. Det er felles for en god del mennesker, men privat.

- Men da har du lagt til grunn et forhold mellom det bebygde og det ubebygde som er annerledes enn dagens utnyttelsesgrad. Da beveger du deg mot en utnyttelse som vi har sluttet å bygge etter. Med mindre du da gjør kvartalene mye større.

- Men er ikke dette noe man bør stille spørsmålstegn ved? Vi snakker her om en balanse mellom bokvalitet og bykvalitet. Den beste bykvaliteten i dagens Oslo har man i områder som ikke oppfyller kravene til bokvalitet i de nyeste normene. Og det er vel ikke en selvfølge at den skal tippes i retning av bokvalitet, på bekostning av bykvalitet, i og med at folk tydeligvis synes balansen er god i bydeler som Majorstua, Frogner og Gamlebyen. God nok til at de betaler en mye høyere kvadratmeterpris for å bo der.

- Som sagt, det

Les mer

Flere saker fra Arkitektnytt

Eg vil ikkje vere kaptein på ditt synkande skip Nokre veker før Kommode speler gamle licks på Nattjazz, leverer fem lag arkitektar forslag til korleis Bybanen skal krysse Bryggen i Bergen (4. mai).
article_web Arkitektnytt 23.04.2019
Frankrike vil lansere arkitektkonkurranse om gjenoppbygningen av katedralen som brant i påsken.
article_web Arkitektnytt 23.04.2019
Åtte grupper er invitert til å gi tilbud om prosjekteringskontrakten på rehabilitering av Nationaltheatret.
article_web Arkitektnytt 23.04.2019
Bjørn Cappelen, arkitekt MNAL 22. april 2019 En arkitekt som overtar en annen arkitekts prosjekt, må opptre respektfullt overfor opphavsperson og byggverk, skriver Bjørn Cappelen.
article_web Arkitektnytt 22.04.2019
- At ombygning skulle inkludere rivning og nedbryting av hele fasaden, var ikke i mine villeste tanker, sier arkitekt Jørn Narud om rehabiliteringen av Kommunegården i Sandvika.
article_web Arkitektnytt 12.04.2019

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt