3: Ellen de Vibe
- Jeg spiste en gang for et par år siden lunsj med byplansjefen i Paris, sier Ellen de Vibe, byplansjef i Oslo.
- Og jeg spurte: Hvorfor bygger ikke dere mer karrébebyggelse? Paris tenker man jo på som karrébebyggelsens by. Og da sa han: Har du noen gang bodd i første etasje inne i en gård med åtte høye etasjer i Paris sin kvartalsstørrelse, og opplevd hvor mørkt det er? Og nå skal vi inn i en periode med mye høyere utnyttelse, sa han. Da må vi øke kvartalstørrelsene mer og mer, for å få den samme utnyttelsen og samtidig sikre kvaliteter i gårdsrommene.
Etter to tilhengere av kvartalsbebyggelse, Selberg og Lillebye, er det på tide å høre med planmyndighetene. Og da er det like greit å gå til sjefen for det hele, formelt kjent som direktør for plan- og bygningsetaten. Vi treffer Ellen de Vibe på et konferanserom i etatens lokaler, der hun i løpet av samtalen tyr til både modeller og tusj for å illustrere hva hun mener. Vi presenterer henne for noen av Knut Selbergs argumenter, og tillater oss å være mer pågående og argumenterende i våre spørsmål, siden plan- og bygningsetaten i stor grad er ansvarlig for utformingen av våre bygde omgivelser.
- Vi gjorde studier da vi lagde planen for Bjørvika som viste at hvis du skulle ha over fem-seks etasjer, så måtte du ha mye større kvartaler, sier de Vibe.
- Det vil si at hele skalaen i byen sprenges, hvis du skal ha karrébebyggelse med veldig høy utnyttelse. Byplansjefen i Paris sa: Derfor bygger vi nå ned mot gjengs gesimshøyde i byen, ut mot gatene, og så tillater vi bebyggelsen å gå høyere inni kvartalene. Dette kombinerer noen av karrébebyggelsens fortrinn - for eksempel sol inn i gata. Men det jeg argumenterer mot Selberg på, er at hvis du skal ha den type utnyttelse vi trenger i dag, så må du både ha veldig svære kvartaler og veldig brede gater. Ellers så får du soltomme utearealer og gater.
- Hvis man ser på kvartalene på Grünerløkka, de største, så har de enorme bakgårder, selv om det er en del bygg igjen der. Og de har grønne hager og gode uterom med sol som gjør de svært attraktivt å bo der. Det er felles for en god del mennesker, men privat.
- Men da har du lagt til grunn et forhold mellom det bebygde og det ubebygde som er annerledes enn dagens utnyttelsesgrad. Da beveger du deg mot en utnyttelse som vi har sluttet å bygge etter. Med mindre du da gjør kvartalene mye større.
- Men er ikke dette noe man bør stille spørsmålstegn ved? Vi snakker her om en balanse mellom bokvalitet og bykvalitet. Den beste bykvaliteten i dagens Oslo har man i områder som ikke oppfyller kravene til bokvalitet i de nyeste normene. Og det er vel ikke en selvfølge at den skal tippes i retning av bokvalitet, på bekostning av bykvalitet, i og med at folk tydeligvis synes balansen er god i bydeler som Majorstua, Frogner og Gamlebyen. God nok til at de betaler en mye høyere kvadratmeterpris for å bo der.
- Som sagt, det
