Disse bydelene ligger tett på sentrum, men det lokale tilbudet i nabolaget er like viktig. Et utvalg spisesteder og butikker i de nærmeste gatene er et pluss. Det samme er parkene i nærheten. Og de lukkede bakgårdene.
I rapporten «Bokvalitet i by og etterspurte bebyggelsestyper» (Sjaastad m.fl. Sintef Byggforsk 2007) analyserte man prisene på 700 omsatte boliger i «et utvalg områder i Oslo, sett i forhold til egenskaper ved boligen, bygningen og området». Av alle faktorer som hadde en positiv innvirkning på pris, var karrébebyggelsens kvaliteter den viktigste, med 9,72 prosent.
Byboere ser ut til å trakte etter to ting: Mye folk, og lite folk. Mye folk ute i gatene, færre folk i bakgården. Mylder og mangfold i gatene, kombinert med god oversikt i lukket bakgård.
I dag bygger vi ikke lenger etter denne lesten. Det er for trangt og mørkt. Det strider mot normene. Det blir for små uterom i bakgårdene, og sola slipper ikke til så lenge som den burde. Selvaag Bolig har utført en «stresstest» på hvor mye av Oslo sentrums kvartaler som kunne vært bygget etter dagens lover og føringer. Svaret var: omtrent 30 prosent. Betyr dette at folk ikke vet sitt eget beste når de betaler ekstra for disse godene? Prioriterer de feil? Ja, burde ikke prisene vært høyest i områder som bygges etter dagens normer for lys og uterom?
I dag er «fortetting» grunntonen i all debatt om byutvikling. Fortetting skal redde klimaet og få oss alle til å spasere, sykle og reise kollektivt. Men skal vi bygge så tett at bykvaliteten blir skadelidende for generasjoner fram i tid? Og hvor mye tettere kan vi egentlig få det, om man bygger høyblokker og lameller, sammenliknet med karré? Knut Selberg bruker matematikken for å demonstrere at karrébebyggelse gir størst tetthet for en gitt høyde og det største samlede utearealet for en gitt tetthet. Kan det være slik at karré gir den beste fortettingen?
Fortetting handler ikke bare om hvor store volum man skal ha inn på et område. Det handler også om hvordan man fordeler det samlede volumet. Hvis en karrébebyggelse på fem etasjer på en tomt gir større og mer private uterom enn det samme volumet i frittstående lameller, bør man da vurdere om det bygges feil i dag?
Ifølge Knut Selberg er den viktigste feilen i norsk planlegging og forvaltning at de store konsekvenser aldri blir utredet, «mens de små konsekvensene blir utredet til døde». Alle har ansvar for noe, og ingen har ansvar for helheten. Legger vi alle kravene oppå hverandre, får vi drabantby, mener Selberg.
Vi har også snakket med Einar Lillebye, professor ved NMBU,
