Fagpressenytt

Å bygge by er å finne den rette balansen mellom bykvalitet og bokvalitet. Skal vi dømme ut fra boligprisene i Oslo, er denne balansen best i de indre bydelenes karrébebyggelse. Hva kjennetegner disse strøkene? Det viktigste er variert byliv, enten det er ungt og trendy på Grünerløkka, eller mer mondent og elegant på Majorstua og Frogner. Mye er ulikt, men felles er de urbane kvalitetene, at det finnes en overflod av tilbud.
Disse bydelene ligger tett på sentrum, men det lokale tilbudet i nabolaget er like viktig. Et utvalg spisesteder og butikker i de nærmeste gatene er et pluss. Det samme er parkene i nærheten. Og de lukkede bakgårdene.
I rapporten «Bokvalitet i by og etterspurte bebyggelsestyper» (Sjaastad m.fl., Sintef Byggforsk 2007) analyserte man prisene på 700 omsatte boliger i «et utvalg områder i Oslo, sett i forhold til egenskaper ved boligen, bygningen og området». Av alle faktorer som hadde en positiv innvirkning på pris, var karrébebyggelsens kvaliteter den viktigste, med 9,72 prosent.
Byboere ser ut til å trakte etter to ting: Mye folk, og lite folk. Mye folk ute i gatene, færre folk i bakgården. Mylder og mangfold i gatene, kombinert med god oversikt i lukket bakgård.
I dag bygger vi ikke lenger etter denne lesten. Det er for trangt og mørkt. Det strider mot normene. Det blir for små uterom i bakgårdene, og sola slipper ikke til så lenge som den burde. Selvaag Bolig har utført en «stresstest» på hvor mye av Oslo sentrums kvartaler som kunne vært bygget etter dagens lover og føringer. Svaret var: omtrent 30 prosent. Betyr dette at folk ikke vet sitt eget beste når de betaler ekstra for disse godene? Prioriterer de feil? Ja, burde ikke prisene vært høyest i områder som bygges etter dagens normer for lys og uterom?
I dag er «fortetting» grunntonen i all debatt om byutvikling. Fortetting skal redde klimaet og få oss alle til å spasere, sykle og reise kollektivt. Men skal vi bygge så tett at bykvaliteten blir skadelidende for generasjoner fram i tid? Og hvor mye tettere kan vi egentlig få det, om man bygger høyblokker og lameller, sammenliknet med karré? Knut Selberg bruker matematikken for å demonstrere at karrébebyggelse gir størst tetthet for en gitt høyde og det største samlede utearealet for en gitt tetthet. Kan det være slik at karré gir den beste fortettingen?
Fortetting handler ikke bare om hvor store volum man skal ha inn på et område. Det handler også om hvordan man fordeler det samlede volumet. Hvis en karrébebyggelse på fem etasjer på en tomt gir større og mer private uterom enn det samme volumet i frittstående lameller, bør man da vurdere om det bygges feil i dag?
Ifølge Knut Selberg er den viktigste feilen i norsk planlegging og forvaltning at de store konsekvenser aldri blir utredet, «mens de små konsekvensene blir utredet til døde». Alle har ansvar for noe, og ingen har ansvar for helheten. Legger vi alle kravene oppå hverandre, får vi drabantby, mener Selberg.
Vi har også snakket med Einar Lillebye, professor ved NMBU, som blant annet er kritisk til «drabantbyer i byen», som prisbelønte Pilestredet park. Lillebye mener også at kvartalsstruktur med en tett-lav bebyggelse bør prøves ut mer i byenes boligfortetting.
Ellen de Vibe, Oslos byplansjef, sier at den klassiske karréen trenger en foredling og kaller den «ny-karré». Samtidig legger hun vekt på at karrébebyggelse ikke oppfyller dagens krav til lys og uterom.

1: Knut Selberg
- At ikke arkitektene lærer matematikken som angår layout på en tomt, er et stort problem, sier Knut Selberg til Arkitektnytt.
Knut Selberg er partner i Selberg Arkitekter i Trondheim og underviser studenter på NTNU, blant annet om karrébebyggelsens iboende egenskaper.
- Hvorfor arkitekter er så glad i å tegne lameller, forstår jeg ikke. Man ser rett over til naboen og har dårligere sosial kontroll på utearealene.
Karréen, derimot, er optimal, mener Selberg. - Karreen gir størst avstand til naboen for en gitt tetthet, den gir størst samlet friareal for en gitt tetthet, og den lager lavest antall etasjer for en gitt tetthet.
I sine forelesninger bruker Selberg som eksempel en kvadratisk tomt på 54 x 54 meter, og sammenlikner tre ulike typologier med samme tetthet: karré, to typer lamell og høyblokk (se illustrasjon). Karré-versjonen på fire etasjer gir en avstand over til naboen på 36 meter, og et lukket, privat gårdsrom med god sosial kontroll. I versjonen med to lamellblokker må man bygge 6,5 etasjer for å oppnå samme tetthet og avstand til nabo, men utearealet blir til gjengjeld større.
Også med tre lameller må man bygge en halv etasje høyere enn karréen for å oppnå samme tetthet. Utearealet blir noe større, men smalt, og avstanden til nabo skarve 13,5 meter. Velger man å bygge en høyblokk, blir den 20 etasjer høy, med 18 meter til gate, og enda litt lenger til nærmeste nabo.
- Karreen kan bygges kvartal for kvartal, hvor alt er ferdig, så man slipper å bo på en bygge-
Et hovedformål er å realisere nye områder med indre bykarakter. Det vil si byområder preget av fysisk tetthet, funksjonell variasjon og mer finmaskede gatenett og byrom.
Kommuneplan for Oslo, 2015
plass hvor alt er uklart, sier Selberg, og bruker et eksempel fra utkanten av Madrid, der de legger nettverket og veiene først, og siden bygger ut kvartal for kvartal.
- Karré gir kortest lengde på infrastrukturen, for infrastrukturen har samme lengde som huset ditt, og du deler den med de som bor på andre siden av gata. Den understøtter infrastruktur som nettverk og dermed fleksibel bruk.

HØYBLOKKA MINST EGNET
Trondheimsarkitekten er opptatt av kvartalsstrukturens lange historie og allsidighet.
- Det å tenke kvartaler og nettverk handler om arealeffektivitet. Karreen har en nesten ubrutt historikk fra tusenvis av år før Kristus, til et par tusen etter, til modernismen kom med arealseparering med et transportavhengig samfunn.
Det er også et ressursspørsmål, mener Selberg, ikke minst i Trondheim, der man har heftige diskusjoner om jordvern.
- Skal vi ha jordvern, må vi forbruke minst mulig areal. Hele historien er kjennetegnet av ressursmangel og fattigdom. Det er først i vår tid vi har mulighet til å bygge dyrt og ineffektivt.
Selberg nevner hesteskoformen som en alternativ variant, hvis den orienteres riktig for å møte krav om sollys og uteopphold.
- Er den så mye bedre enn karré? Karré gir en økning av areal, men litt mer skygge. Og den gir mye mer definerte områder mellom privat og offentlig, og store sammenhengende utearealer.
Den minst egnede typologien er høyblokka, ifølge Selberg.
- Å bygge høyblokk gir veldig liten gevinst i forhold til annen form for layout, jo høyere den blir. Problemet er at det er ikke noe kvalitativt uteareal på utsiden av høyblokka, og, for å si det med et trøndersk uttrykk, rævva sosial kontroll på det som foregår. Mens karré med bakgård ivaretar dette. Gevinsten ved å bygge i høyden har tatt slutt etter 5-6 etasjer, da mister man den sosiale kontrollen.

MÅ LÅSE BEBYGGELSEN
Selberg forklarer at de finnes to hovedprinsipper for å plassere hus på en tomt.
- Det ene er å sette det hvor som helst midt på tomten innenfor en byggegrense. Den andre er ved byggelinje. Disse to hovedprins