Arkitektnytt
26.10.2018
Den manglende balansen mellom kjønnene i offentlig rom vekker en diskusjon om å bringe feminisme inn i byplanleggingen. Men hvordan omsetter man ideologi til noe fysisk?
- Parken skal være oversiktlig, ikke ha noen baksider, men fleksible aktivitetsflater, rikelig belysning, ulike møtesteder og gangstier på kryss, tvers og rundt, så du kan sirkulere omkring parken før du bestemmer hvor du vil slå deg ned.
Landskapsarkitekt Henning Lindgren Jensen i Studio Oslo landskapsarkitekter beskriver kontorets prosjekt på Rudolf Nilsens plass i Oslo. I dag fungerer plassen både som Vahl skoles skolegård og som ett av få offentlige rom i bydel Grønland. Den består nå av en ballbinge, en fotballbane, en tribune og en utstyrsbod i tillegg til mørklagte og slitne gressflater. En stedsanalyse og en rekke medvirkningsmøter la føringer litt utenom det vanlige for det oppdraget kontoret til slutt fikk. Stedsanalysen fra Grønland slo nemlig fast at det er behov for økt tilrettelegging for jenter og kvinner i offentlig rom.
MØDRE OG JENTER MØTTES
Landskapsarkitektene tok initiativet til en rekke medvirkningsmøter i samarbeid med Områdeløft for Tøyen og Grønland.
- Vi begynte med særmøter høsten 2017, med blant andre foreldre på skolen, en kvinnegruppe som heter Håp, og jenter i 6. klasse. Det endte opp med en workshop der alle møttes, og da var det spesielt mødrene og jentenes stemme som ble tydelig. Det var starten, for vår del, for å få deres innspill til utforming av plassen og hva de tenkte, forklarer Jensen.
Han forteller videre at jentene ikke nødvendigvis ville ha spesielle aktiviteter, apparater eller leker som skilte seg fra det guttene brukte.
- Jentene dro fram et ønske om flere møtesteder for ulike aktiviteter. Og at det var viktig å ha voksne til stede, siden det gir en trygghet, forteller landskapsarkitekten, og presiserer at kvinnenes og jentenes stemme har vært viktig hele veien i prosjektet, som nå er i detaljeringsfasen.
OPPGJØR MED EN KJØNNSBLIND PLANLEGGING
Prosjektet på Rudolf Nilsens plass er, etter hva Arkitektnytt kjenner til, et av de første prosjektene i Norge der kjønn blir vektlagt i planleggingen. Samtidig er selvsagt trygghet fremhevet som en vital faktor i en rekke byromsprosjekter og knyttes ofte til barn og unge - og kvinner. Kriminalitetsforebygging og trygghetsskapende virkemidler er viktig for å skape en mer inkluderende by, men en feministisk tilnærming til arkitektur og planlegging innebærer mer enn sikkerhet. Det konstaterer Pia Haukali, som denne våren ferdigstilte sin masteroppgave om det som til nå har vært et tilnærmet ukjent emne i Norge.
- Før jeg skrev oppgaven, var jeg ikke sikker på om det var noe å snakke om. Men tvilen forsvant fort, forteller landskapsarkitekt Pia Haukali. Under stu
Gå til medietLandskapsarkitekt Henning Lindgren Jensen i Studio Oslo landskapsarkitekter beskriver kontorets prosjekt på Rudolf Nilsens plass i Oslo. I dag fungerer plassen både som Vahl skoles skolegård og som ett av få offentlige rom i bydel Grønland. Den består nå av en ballbinge, en fotballbane, en tribune og en utstyrsbod i tillegg til mørklagte og slitne gressflater. En stedsanalyse og en rekke medvirkningsmøter la føringer litt utenom det vanlige for det oppdraget kontoret til slutt fikk. Stedsanalysen fra Grønland slo nemlig fast at det er behov for økt tilrettelegging for jenter og kvinner i offentlig rom.
MØDRE OG JENTER MØTTES
Landskapsarkitektene tok initiativet til en rekke medvirkningsmøter i samarbeid med Områdeløft for Tøyen og Grønland.
- Vi begynte med særmøter høsten 2017, med blant andre foreldre på skolen, en kvinnegruppe som heter Håp, og jenter i 6. klasse. Det endte opp med en workshop der alle møttes, og da var det spesielt mødrene og jentenes stemme som ble tydelig. Det var starten, for vår del, for å få deres innspill til utforming av plassen og hva de tenkte, forklarer Jensen.
Han forteller videre at jentene ikke nødvendigvis ville ha spesielle aktiviteter, apparater eller leker som skilte seg fra det guttene brukte.
- Jentene dro fram et ønske om flere møtesteder for ulike aktiviteter. Og at det var viktig å ha voksne til stede, siden det gir en trygghet, forteller landskapsarkitekten, og presiserer at kvinnenes og jentenes stemme har vært viktig hele veien i prosjektet, som nå er i detaljeringsfasen.
OPPGJØR MED EN KJØNNSBLIND PLANLEGGING
Prosjektet på Rudolf Nilsens plass er, etter hva Arkitektnytt kjenner til, et av de første prosjektene i Norge der kjønn blir vektlagt i planleggingen. Samtidig er selvsagt trygghet fremhevet som en vital faktor i en rekke byromsprosjekter og knyttes ofte til barn og unge - og kvinner. Kriminalitetsforebygging og trygghetsskapende virkemidler er viktig for å skape en mer inkluderende by, men en feministisk tilnærming til arkitektur og planlegging innebærer mer enn sikkerhet. Det konstaterer Pia Haukali, som denne våren ferdigstilte sin masteroppgave om det som til nå har vært et tilnærmet ukjent emne i Norge.
- Før jeg skrev oppgaven, var jeg ikke sikker på om det var noe å snakke om. Men tvilen forsvant fort, forteller landskapsarkitekt Pia Haukali. Under stu


































































































