Fagbladet
26.09.2016
Underernæring er et alvorlig problem blant eldre. I Stange er de mest opptatt av næringsinnholdet i maten. På Løten handler det om å vekke appetitten.
På Løten helsehus følger duften av fleskepannekaker som pleieren henter nede på kjøkkenet. Både pannekakene og rabarbrasuppa er laget tidligere på dagen. Når maten er ferdig, holder de den varm på kjøkkenet til den skal opp på avdelingene.
- Beboere og pårørende er glad for matlukta og den gode smaken, sier kjøkkensjef Lise Bakke, en varm tilhenger av kok/server-metoden. Nabokommunen Stange har gått en annen vei. Her lager de maten før de pakker og kjøler den slik at den kan serveres om noen dager eller uker. Uten at den har mistet noe næringsinnhold.
- Dette er den beste måten å bevare næringsstoffene i maten, mener konstituert kjøkkensjef Linda Sommerro ved Stange helse- og omsorgssenter.
De to sykehjemmene har valgt ulike løsninger. På Løten lukter det mat på avdelingen før servering. I Stange er duften borte, men til gjengjeld er kokken helt sikker på at ingen vitaminer har gått tapt på vei fra produksjon til servering. Fagbladet har besøkt kjøkkenet og en avdeling på de to sykehjemmene for å få et inntrykk av forskjellene mellom de to metodene kok/server og kok/kjøl.
ORGANISERT FOR Å BEVARE ROEN
- Han skjønte itte at kjerringa var galen før ho tok til å synge ved matbordet.
Svanhild Bysveen er en av to pleiere som deler middag, visestubber og gullkorn med de seks pasientene på Rosetten, Løten helsehus. En tredje pleier beveger seg stille i bakgrunnen og ser til at alle har det de trenger uten å forstyrre roen ved bordet.
På denne avdelingen for mennesker med demens sitter de gjerne en times tid rundt matbordet. Da blir det god tid til å smake på maten, synge og småprate. Og fordøye maten.
Hver gang Svanhild, sykepleier og avdelingsleder, begynner på en ny sang, er det en av pasientene som traller med. Den gamle damen har tidligere stått i kor, så hun kjenner alle melodiene.
Fleskepannekake og rabarbrasuppe er tradisjonsmat på Hedmarken, så praten går om hvordan den ble tilberedt og servert før.
MAT ER MILJØTILTAK
Avdelingslederen syns alle pasientene skal ha en god start på dagen. Det haster ikke med å re opp sengene om morgenen. Pleierne bruker heller tida til å prate litt med hver enkelt.
- Vi gir alltid medisiner før vi setter oss til bords for å holde fokus på måltidet, sier hun.
Slik blir stemningen god når de møtes rundt dagens første bordsetting.
- Måltidene gir muligheter for å mestre. Uansett hva vi spiser, egner maten seg som utgangspunkt for minner og samtaler, mener Bysveen.
Både bordet med blomster, lys og tallerkener og selve maten er gode kilder til samtaler.
Sykepleieren og kollegaene hennes er bevisst på at mat kan brukes som miljøtiltak i mange situasjoner. De serverer for eksempel ofte varm suppe til kvelds fordi det er et vel så godt sovemiddel som tabletter. Og på natta blir mat brukt som førstetiltak.
- Med litt mat og drikke og en koselig prat er ikke ting så ugreit lenger, ifølge Bysveen.
- KJØKKENET ER GULL VERDT
På Rosetten lovpriser de kjøkkenet og personalet der.
Gå til mediet- Beboere og pårørende er glad for matlukta og den gode smaken, sier kjøkkensjef Lise Bakke, en varm tilhenger av kok/server-metoden. Nabokommunen Stange har gått en annen vei. Her lager de maten før de pakker og kjøler den slik at den kan serveres om noen dager eller uker. Uten at den har mistet noe næringsinnhold.
- Dette er den beste måten å bevare næringsstoffene i maten, mener konstituert kjøkkensjef Linda Sommerro ved Stange helse- og omsorgssenter.
De to sykehjemmene har valgt ulike løsninger. På Løten lukter det mat på avdelingen før servering. I Stange er duften borte, men til gjengjeld er kokken helt sikker på at ingen vitaminer har gått tapt på vei fra produksjon til servering. Fagbladet har besøkt kjøkkenet og en avdeling på de to sykehjemmene for å få et inntrykk av forskjellene mellom de to metodene kok/server og kok/kjøl.
ORGANISERT FOR Å BEVARE ROEN
- Han skjønte itte at kjerringa var galen før ho tok til å synge ved matbordet.
Svanhild Bysveen er en av to pleiere som deler middag, visestubber og gullkorn med de seks pasientene på Rosetten, Løten helsehus. En tredje pleier beveger seg stille i bakgrunnen og ser til at alle har det de trenger uten å forstyrre roen ved bordet.
På denne avdelingen for mennesker med demens sitter de gjerne en times tid rundt matbordet. Da blir det god tid til å smake på maten, synge og småprate. Og fordøye maten.
Hver gang Svanhild, sykepleier og avdelingsleder, begynner på en ny sang, er det en av pasientene som traller med. Den gamle damen har tidligere stått i kor, så hun kjenner alle melodiene.
Fleskepannekake og rabarbrasuppe er tradisjonsmat på Hedmarken, så praten går om hvordan den ble tilberedt og servert før.
MAT ER MILJØTILTAK
Avdelingslederen syns alle pasientene skal ha en god start på dagen. Det haster ikke med å re opp sengene om morgenen. Pleierne bruker heller tida til å prate litt med hver enkelt.
- Vi gir alltid medisiner før vi setter oss til bords for å holde fokus på måltidet, sier hun.
Slik blir stemningen god når de møtes rundt dagens første bordsetting.
- Måltidene gir muligheter for å mestre. Uansett hva vi spiser, egner maten seg som utgangspunkt for minner og samtaler, mener Bysveen.
Både bordet med blomster, lys og tallerkener og selve maten er gode kilder til samtaler.
Sykepleieren og kollegaene hennes er bevisst på at mat kan brukes som miljøtiltak i mange situasjoner. De serverer for eksempel ofte varm suppe til kvelds fordi det er et vel så godt sovemiddel som tabletter. Og på natta blir mat brukt som førstetiltak.
- Med litt mat og drikke og en koselig prat er ikke ting så ugreit lenger, ifølge Bysveen.
- KJØKKENET ER GULL VERDT
På Rosetten lovpriser de kjøkkenet og personalet der.
