Utdanning
27.01.2017
Er det på tide å se arbeidstidsavtalene i lys av forskning på kollektive læringsprosesser?
Fra det tidspunkt «TIMSS Video Study» møtte offentlighetens lys, har undervisningens betydning for elevers læring fått stor oppmerksomhet i utdanningsforskningen. Boken basert på denne studien, «The Teaching Gap» (Stigler & Hiebert, 1999), har medført enorm interesse for «lesson study». Det er en skolebasert profesjonell utviklingsprosess som baseres på at lærere i samarbeid søker å utvikle egen undervisning. Lesson study tar utgangspunkt i at en gruppe lærere observerer felles planlagt undervisning (en forskningstime), hvor lærerne har stilt spørsmål (forskningsspørsmål) de ønsker å finne svar på i løpet av lesson study-syklusen (figur 1). Lærerne samler inn data om elevers læring og analyserer dataene etter endt undervisning, alt med ett mål for øye: å utvikle egen undervisningspraksis til det beste for elevers læring.
Selv om bruk av lesson study utenfor Japan øker i ekspressfart, ser det likevel ut som om sentrale aspekter ved lesson study ikke har blitt overført til andre kontekster (Bjuland & Mosvold, 2015; Fujii, 2014, 2016). Samarbeidet i å planlegge en forskningstime er eksempelvis mindre verdsatt av lærere utenfor Japan (Fujii, 2016), noe som kan handle om at utdanningssystemer i ulike kontekster har ulike verdier og at nye tilnærminger (som lesson study) tolkes i lys av utdanningskonteksten.
I Norge har forskning tilknyttet lærerstudenters møte med lesson study fått mest oppmerksomhet (for eksempel Bjuland & Mosvold, 2015). Disse forskerne fokuserer både på utfordringer og muligheter for lesson study i norsk lærerutdanning, men synliggjør også mangel på forskning knyttet til utfordringer og muligheter i norsk skole. Fauskanger (i vurdering) studerer hvilke utfordringer og muligheter ved bruk av lesson study lærere fremhever etter et første møte med metoden, når skriftlige refleksjoner fra lærere ved fire norske ungdomsskoler analyseres. Denne kronikken bygger på Fauskanger (i vurdering).
Lesson study og lærende organisasjoner
Utvikling av skolen som en lærende organisasjon er et mål på alle skoler. I denne sammenheng fremheves en samarbeidskultur hvor lærere i fellesskap setter mål, planlegger undervisning og bruker data fra undervisning til å utvikle egen undervisning for å optimalisere elevers læring. I lærende nettverk er læring en kontinuerlig prosess hvor «lærere må omstrukturere sine kunnskaper og sin overbevisning og deretter, basert på undervisningserfaring, integrere den nye informasjonen i sine praksiskunnskaper» (van Driel, Beijaard, & Verloop, 2001, s. 140). Lesson study er en tilnærming til læreres profesjonelle utvikling hvor læring i samarbeid med kollegaer er sentralt.
I Japan er målet med lesson study utvikling av undervisning for å møte både langsiktige og kortsiktige mål for elevers læring og utvikling. Selv om japanske lærere kan bruke tid på lesson study daglig, tar det noen ganger mer enn et halvt år å utvikle en oppgave og planlegge en forskningstime (Fujii, 2014, 2016). Den grundige planleggingen av forskningstimen starter med et forskningsspørsmål, knyttet til hvordan et «gap» - forskjellen mellom hvor en er og hvor en vil - kan møtes, og ender med en plan for timen. Det å starte med et spørsmål er avgjørende for syklusen (Murata, 2011), og henger sammen med at undervisning i Japan ses som en profesjon som stadig utvikles (Fujii, 2014).
Et strukt
Gå til medietSelv om bruk av lesson study utenfor Japan øker i ekspressfart, ser det likevel ut som om sentrale aspekter ved lesson study ikke har blitt overført til andre kontekster (Bjuland & Mosvold, 2015; Fujii, 2014, 2016). Samarbeidet i å planlegge en forskningstime er eksempelvis mindre verdsatt av lærere utenfor Japan (Fujii, 2016), noe som kan handle om at utdanningssystemer i ulike kontekster har ulike verdier og at nye tilnærminger (som lesson study) tolkes i lys av utdanningskonteksten.
I Norge har forskning tilknyttet lærerstudenters møte med lesson study fått mest oppmerksomhet (for eksempel Bjuland & Mosvold, 2015). Disse forskerne fokuserer både på utfordringer og muligheter for lesson study i norsk lærerutdanning, men synliggjør også mangel på forskning knyttet til utfordringer og muligheter i norsk skole. Fauskanger (i vurdering) studerer hvilke utfordringer og muligheter ved bruk av lesson study lærere fremhever etter et første møte med metoden, når skriftlige refleksjoner fra lærere ved fire norske ungdomsskoler analyseres. Denne kronikken bygger på Fauskanger (i vurdering).
Lesson study og lærende organisasjoner
Utvikling av skolen som en lærende organisasjon er et mål på alle skoler. I denne sammenheng fremheves en samarbeidskultur hvor lærere i fellesskap setter mål, planlegger undervisning og bruker data fra undervisning til å utvikle egen undervisning for å optimalisere elevers læring. I lærende nettverk er læring en kontinuerlig prosess hvor «lærere må omstrukturere sine kunnskaper og sin overbevisning og deretter, basert på undervisningserfaring, integrere den nye informasjonen i sine praksiskunnskaper» (van Driel, Beijaard, & Verloop, 2001, s. 140). Lesson study er en tilnærming til læreres profesjonelle utvikling hvor læring i samarbeid med kollegaer er sentralt.
I Japan er målet med lesson study utvikling av undervisning for å møte både langsiktige og kortsiktige mål for elevers læring og utvikling. Selv om japanske lærere kan bruke tid på lesson study daglig, tar det noen ganger mer enn et halvt år å utvikle en oppgave og planlegge en forskningstime (Fujii, 2014, 2016). Den grundige planleggingen av forskningstimen starter med et forskningsspørsmål, knyttet til hvordan et «gap» - forskjellen mellom hvor en er og hvor en vil - kan møtes, og ender med en plan for timen. Det å starte med et spørsmål er avgjørende for syklusen (Murata, 2011), og henger sammen med at undervisning i Japan ses som en profesjon som stadig utvikles (Fujii, 2014).
Et strukt
