Optikeren
20.06.2018
I fire tiår har han omfavnet optikerfaget i sin fulle bredde med grundighet og entusiasme. Men egentlig er det en tilfeldighet at Magne Helland ble optiker.
Hvor skal man begynne?
Min første kontakt med Magne Helland var som journalist. Han fortalte engasjert om solformørkelse og beskyttelse av øynene, om brilleglass, kontaktlinsebruk og hvordan vi burde innrette oss på jobb for å ha det godt og se godt. Magne Helland var med andre ord en allsidig mann som kunne mye om så mangt. Da jeg besøkte ham på kontoret, hadde han gjerne et blad eller en noen fagartikler for hånden som dekket det vi skulle snakke om.
Nå er kontoret nesten tomt, Magne Helland er blitt pensjonist og han er tildelt Hommerstadprisen av Norges Optikerforbund. Det er for mer enn lang og tro tjeneste, for prisen er den høyeste utmerkelsen man kan få av forbundet. Den forutsetter innsats helt utenom det vanlige.
Tilfeldighet, ja. Egentlig skulle Magne Helland jobbet som marinbiolog og dykket ned i Oslofjorden så ofte som mulig. Som ung gutt var han en aktiv sportsdykker med interesse for realfag. Fra naturfaglinje på gymnaset, bar det til studier i marinbiologi på Blindern. Men først var det to år med matte, kjemi og databehandling. Det ble litt kjedelig. Og noen advarte og sa at det var langt mellom drømmejobbene.
- I Oslo Froskemannsklubb var det en optiker som fortalte om sitt yrke, og dermed troppet jeg opp på Informasjonskontoret for synshjelp som holdt til på Jernbanetorget i Oslo. Bak et stort skrivebord satt Svein Hommerstad og snakket varmt om optikeryrket. Dermed var det gjort.
- Jeg har aldri angret på det valget. Det har vært en utrolig reise.
Det bar til Kongsberg. Til Tinius Olsens fagskole, utdannelse som verkstedoptiker på ett år, fulgt av toårig ingeniørutdanning i optometri.
De som måtte tro at Magne Helland ble oppslukt av forskning og utdanning, og aldri har jobbet i optikerforretning, tar feil. Han begynte med sommerjobb i optikerbutikk på Bjølsen i Oslo, og jobbet tre år som optiker på
Gå til medietMin første kontakt med Magne Helland var som journalist. Han fortalte engasjert om solformørkelse og beskyttelse av øynene, om brilleglass, kontaktlinsebruk og hvordan vi burde innrette oss på jobb for å ha det godt og se godt. Magne Helland var med andre ord en allsidig mann som kunne mye om så mangt. Da jeg besøkte ham på kontoret, hadde han gjerne et blad eller en noen fagartikler for hånden som dekket det vi skulle snakke om.
Nå er kontoret nesten tomt, Magne Helland er blitt pensjonist og han er tildelt Hommerstadprisen av Norges Optikerforbund. Det er for mer enn lang og tro tjeneste, for prisen er den høyeste utmerkelsen man kan få av forbundet. Den forutsetter innsats helt utenom det vanlige.
Tilfeldighet, ja. Egentlig skulle Magne Helland jobbet som marinbiolog og dykket ned i Oslofjorden så ofte som mulig. Som ung gutt var han en aktiv sportsdykker med interesse for realfag. Fra naturfaglinje på gymnaset, bar det til studier i marinbiologi på Blindern. Men først var det to år med matte, kjemi og databehandling. Det ble litt kjedelig. Og noen advarte og sa at det var langt mellom drømmejobbene.
- I Oslo Froskemannsklubb var det en optiker som fortalte om sitt yrke, og dermed troppet jeg opp på Informasjonskontoret for synshjelp som holdt til på Jernbanetorget i Oslo. Bak et stort skrivebord satt Svein Hommerstad og snakket varmt om optikeryrket. Dermed var det gjort.
- Jeg har aldri angret på det valget. Det har vært en utrolig reise.
Det bar til Kongsberg. Til Tinius Olsens fagskole, utdannelse som verkstedoptiker på ett år, fulgt av toårig ingeniørutdanning i optometri.
De som måtte tro at Magne Helland ble oppslukt av forskning og utdanning, og aldri har jobbet i optikerforretning, tar feil. Han begynte med sommerjobb i optikerbutikk på Bjølsen i Oslo, og jobbet tre år som optiker på
