Fagpressenytt

Entreprenører er økonomiske aktører som utnytter muligheter i markedet for å skape verdier (Alvarez mfl. , 2013; Ireland mfl. , 2001). Noen entreprenører er gründere. Andre entreprenører forsøker å utnytte muligheter for den organisasjonen de er ansatt i. Det siste kalles «corporate entrepreneurship» (Kuratko mfl. , 2015; Sharma & Chrisman, 1999). Sammenlignet med andre land har Norge forholdsvis få gründere som skaper seg en karriere gjennom eierskap i bedrifter, men svært mange som er entreprenører på vegne av arbeidsgiveren sin. Det har ført til at vi har et næringsliv som er svært dyktig til å omstille seg og følge med på den teknologiske utviklingen.
Det er ingen tvil om at gründere som lykkes er viktige bidragsytere til sysselsetting og økonomisk vekst. På samme måte er entreprenører i eksisterende organisasjoner viktige for innovasjon og omstilling i næringslivet. Myndighetene forsøker derfor å hjelpe ulike typer av entreprenører gjennom forskjellige støttetiltak rettet mot gründere og mot omstilling i eksisterende virksomheter. Utfordringen er å fordele denne hjelpen på en slik måte at man får mest mulig igjen for innsatsen.
Noen mener at hjelpen til gründere bør være av generell karakter. Artikkelen som jeg har skrevet hevder at vi ikke kan forvente at særlig mange vil satse på en karriere som gründer i Norge fordi det er mye bedre å være ansatt enn det er å være selvstendig næringsdrivende. Det kan være noe av grunnen til at mange nordmenn velger å bli deltidsgründere (såkalte hybridgründere), det vil si å starte bedrifter mens de er i jobb.
Andre mener at vi i første rekke bør hjelpe dem som har størst mulighet for å lykkes. Artikkelen til Garnes argumenterer for at vi må slutte med å hjelpe alle til å starte for