Fagpressenytt

Huk på Bygdøy i Oslo kan by på noe av det ypperste nordmenn kan begjære denne mandagen i mai: Sol, saltvann og Jesper Saltvik Pedersen. Medaljegrossisten på sitski fra årets VM i snøsport på Hafjell og Paralympics i Beijing er klar for Oslo-sommer, og får en liten forsmak på strandlivet i sommerintervju med Handikapnytt mellom treningsøktene på Olympiatoppen.
Her er måkeskrik og lukt av sjø. Nesten som å være hjemme på Karmøy, eller?
- Uten nordavind, sier han og ler.

Bedre og bedre
Men hvordan blir en ung mann fra uti havgapet på Vestlandet en ener i paraalpint? Forklaringene er flere. Leiligheten familien har i alpinbakken i Røldal. At foreldrene aldri har sydd puter under armene på ham. At han alltid har kunnet spørre, men sjelden gjort det, fordi han ville finne ut av tingene selv.
Frihetsfølelsen ved å suse nedover på snø, friheten uten rullestolen. En far som alltid var med, som lærte ham betydningen av å fullføre. Det var ingen forventning om at Jesper skulle bli best, men en bevissthet om at ski skulle være kjekt, som karmøybuen uttrykker det. Og for Jesper ble det enda kjekkere da han oppdaget at han alltid kunne bli bittelitt bedre.
Noen av hans argeste konkurrenter er fra flate, lavtliggende Nederland. Ikke akkurat født i skibakken, de heller.
- Hvem av dere har størst handikap?
- He-he. De har kort vei til Alpene, og forbundet deres har en del penger, så de får reist en del. Men vi har hatt leiligheten i Røldal så lenge jeg kan huske. Med to timers kjøring dit blir du nødt til å ta vare på mulighetene når du er der. Det har lært meg å gi alt, å bruke alle treningsdagene fullt ut. Det kommer mye positivt ut av det.

Ost til høystbydende
Med denne oppskriften har han kjørt seg inn i nordmenns hjerter. Samtidig har han kjørt paraalpint inn i vintersportinteressertes sinn. Jesper Saltvik Pedersen har benyttet vinnerstatusen til å sette den økonomiske forskjellen mellom paraalpint og alpint på dagsorden.
For der alpinlandslaget har sin virkelighet med store pengepremier, har paraalpint en parallell virkelighet uten. Dette har de færreste vært klar over før Jesper Saltvik Pedersens belyste sitasjonen på Instagram etter at han vant verdenscuprennet i sveitsiske Veysonnaz sesongen 2021. Der var premien hans en fem kilos raklettost. Vinneren på kvinnesiden - ikke para - fikk ost og 600 000 kroner. «Etter min forrige World cup-seier vant jeg 5 kg raklettost. Det er en veldig god ost, men den betaler ikke regningene mine. I motsetning til de funksjonsfriske har vi ikke pengepremier i Para-alpint-worldcupen. Jeg prøver meg nå på en ny variant på å belyse denne forskjellen på premier og ønsker å selge osten til høystbydende», skrev han.
- Stuntet var litt humoristisk ment, og jeg visste ikke at det skulle utvikle seg som det gjorde, sier han og gliser godt.

Premiepenger til para-VM
For han er svært fornøyd med resultatet. Osten ble solgt for 50.000 kroner til en engasjert lokalpolitiker og næringsdrivende på Karmøy. Men det var bare starten. Da Jesper Saltvik Pedersen tok en overlegen førsteplass i utfor for sittende utøvere i para-VM på Hafjell i januar i år, kunne 22-åringen innkassere 800 euro i premie. For første gang i historien var det pengepremier i et para-VM, som et direkte resultat av Insta-posten.
- Det er veldig kult å