AddToAny

En villet taushetskultur i akademia

En villet taushetskultur i akademia
Stillhet og uro. Den frie kritikken i akademia er blitt systematisk underminert, med til dels subtile, nesten umerkelige virkemidler. Jeg tror den utviklingen har vært villet og bevisst, skriver professor Peter Fjågesund.
For å ta utgangspunkt i et grunnleggende spørsmål: Skal vi som samfunn holde oss med en eller flere klasser eller kategorier av offentlig ansatte som ikke bare gis en betydelig porsjon med frihet til å forvalte og fornye vår kollektive kunnskap, men som også skal være en slags samfunnets djevelens advokater?

Det vil si folk som på statens lønn skal få lov til å stille kritiske og nærgående spørsmål til egne institusjoner og resten av samfunnet, og som i tillegg skal få lov til å oppdra den yngre generasjon i de samme respektløse idealene? Altså en offentlig ansatt parallell til den frie pressen? Eller klarer vi oss godt uten?

Selv om universiteter og høgskoler har en mangslungen tradisjon, har denne friheten og uavhengigheten vært en av deres viktigste kjennetegn og kampsaker. Den har også, i hvert fall i nyere tid, vært en viktig del av attraksjonsverdien til universiteter og høgskoler, og jeg har aldri i min tid hørt noen som har hevdet at de ikke har eller ikke skal ha en slik uavhengighet.

Så langt har ikke våre universitets- og høgskoleledere vært den avantgarden som de historisk sett er forpliktet til å være. Peter Fjågestad Professor, USN

Og denne friheten og uavhengigheten har gjennomgående vært respektert og ivaretatt nettopp ved måten de samme institusjonene har vært styrt på: de som skulle utøve denne kritiske virksomheten, nemlig det vitenskapelige personalet, har selv hatt avgjørende innflytelse på hvordan deres egne institusjoner skulle drives og styres, igjen for best mulig å sikre den samme friheten og uavhengigheten. Måten institusjonene har vært styrt på og idealene de representerte har vært to sider av samme sak og avhengige av hverandre. Men de siste 20-25 årene har alt dette endret seg radikalt.

Hva er det så som har skjedd, og som gjør at alt ser annerledes ut enn det gjorde for ganske kort tid siden? Før jeg går inn på dét, la meg si følgende: Jeg tror den utviklingen vi har hatt har vært villet og bevisst. Jeg tror altså ikke at de konsekvensene vi nå opplever er tilfeldige eller uønsket. Tvert imot: Jeg er trygg på at reformarkitektene, i likhet med de som korsfestet Jesus, har visst hva de gjorde, og vet hva de gjør.

For det første har vi, særlig innenfor de fusjonerte institusjonene, fått større, tyngre og mer kompliserte strukturer og styringssystemer. Jeg leser dette som et helt bevisst valg for å kunne forsvare klare og enkle styringslinjer: lange avstander fra bunn til topp gjør det vanskelig å forsvare og å drive styring nedenfra; det blir for komplisert. Slike institusjoner må styres ovenfra. Dette har en visst og ønsket. Hvis en ikke hadde ønsket det, ville en ikke ha laget slike institusjoner.

Festtaleargumentet for den utviklingen vi har hatt er jo behovet for såkalte robuste, st

Les mer

Flere saker fra Khrono

Hvor lett skal vi gjøre det for KI-generasjonen, spør student. Har vi ikke universiteter for å oppdra individer som kan undersøke, skrive og tenke selv, istedenfor å leke gjetteleken med informasjon fra ChatGPT?
Khrono 28.09.2023
Regjeringen vil ha mindre detaljstyring. Prosessen startet i sommer, og fortsetter nå.
Khrono 28.09.2023
Over en tredel av studentene ved fagskolene har ikke opplevd at representanter fra arbeidslivet har bidratt i utdanninga hittil i studiet, viser Studiebarometeret for fagskolestudenter.
Khrono 28.09.2023
Han framsto som en usedvanlig dyktig søker da han søkte jobb hos Universitet i Bergen. Nå vil universitetet be redelighetsutvalget se på covid-19-artiklene han publiserte mens han var ansatt.
Khrono 28.09.2023
Leder av sykepleieforbundets studentorganisasjon mener universitets- og høgskoleloven i for liten grad ivaretar studenter og deres rettigheter.
Khrono 27.09.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt