Det vil si folk som på statens lønn skal få lov til å stille kritiske og nærgående spørsmål til egne institusjoner og resten av samfunnet, og som i tillegg skal få lov til å oppdra den yngre generasjon i de samme respektløse idealene? Altså en offentlig ansatt parallell til den frie pressen? Eller klarer vi oss godt uten?
Selv om universiteter og høgskoler har en mangslungen tradisjon, har denne friheten og uavhengigheten vært en av deres viktigste kjennetegn og kampsaker. Den har også, i hvert fall i nyere tid, vært en viktig del av attraksjonsverdien til universiteter og høgskoler, og jeg har aldri i min tid hørt noen som har hevdet at de ikke har eller ikke skal ha en slik uavhengighet.
Så langt har ikke våre universitets- og høgskoleledere vært den avantgarden som de historisk sett er forpliktet til å være. Peter Fjågestad Professor, USN
Og denne friheten og uavhengigheten har gjennomgående vært respektert og ivaretatt nettopp ved måten de samme institusjonene har vært styrt på: de som skulle utøve denne kritiske virksomheten, nemlig det vitenskapelige personalet, har selv hatt avgjørende innflytelse på hvordan deres egne institusjoner skulle drives og styres, igjen for best mulig å sikre den samme friheten og uavhengigheten. Måten institusjonene har vært styrt på og idealene de representerte har vært to sider av samme sak og avhengige av hverandre. Men de siste 20-25 årene har alt dette endret seg radikalt.
Hva er det så som har skjedd, og som gjør at alt ser annerledes ut enn det gjorde for ganske kort tid siden? Før jeg går inn på dét, la meg si følgende: Jeg tror den utviklingen vi har hatt har vært villet og bevisst. Jeg tror altså ikke at de konsekvensene vi nå opplever er tilfeldige eller uønsket. Tvert imot: Jeg er trygg på at reformarkitektene, i likhet med de som korsfestet Jesus, har visst hva de gjorde, og vet hva de gjør.
For det første har vi, særlig innenfor de fusjonerte institusjonene, fått større, tyngre og mer kompliserte strukturer og styringssystemer. Jeg leser dette som et helt bevisst valg for å kunne forsvare klare og enkle styringslinjer: lange avstander fra bunn til topp gjør det vanskelig å forsvare og å drive styring nedenfra; det blir for komplisert. Slike institusjoner må styres ovenfra. Dette har en visst og ønsket. Hvis en ikke hadde ønsket det, ville en ikke ha laget slike institusjoner.
Festtaleargumentet for den utviklingen vi har hatt er jo behovet for såkalte robuste, st


































































































