Gunnar Parelius, prodekan for utdanning ved arkitektlinja på NTNU, trekker pusten dypt. Han kommer rett fra et allmøte for både studenter og lærere som etter en del nabbing, som Parelius kaller det, egentlig ble både konstruktivt og greit.
Men konstruktivt og greit er det vanskelig å si at det har vært ved Fakultet for arkitektur og billedkunst på NTNU denne høsten, der arkitektstudentene og ledelsen havnet i en høylytt konflikt over ansettelser, studentmedvirkning og den generelle håndteringen av masterkursene ved skolen. Slik det har fremstått fra utsiden, ulmer det en opplevd ubalanse mellom ressurser til undervisning på den ene siden og ressurser til forskning på den andre, en konflikt Parelius karakteriserer som følsom og vanskelig å finne ut av.
Misnøyen blant studentene nådde omverdenen da Alice Lødemel Sandberg 30. oktober skrev kommentaren NTNU driter i morgendagens arkitekter, noe som ble fulgt av et opprop mot fakultetets ledelse som hele 230 studenter skrev under på.
Vi skal ikke gå inn på hvem som har rett i konflikten mellom studenter og lærere. Men hvorfor på NTNU, og hvorfor akkurat nå?
Vi er nok alle enige om, sier Parelius, og tar liksom sats.
Vi er alle enige om at vi har en viktig problemstilling vi trenger å finne en løsning på.
Yrke og fordypning
For at bakgrunnen skal bli begripelig for oss som ikke har studert ved NTNU, begynner Parelius med å forklare at skolen har et grunnstudium på tre år, som er tenkt å ivareta alle aspekter som arkitekter skal kunne for å utøve yrket. De to neste årene er tenkt som modning og fordypning innen utvalgte arkitektoniske problemstillinger.
Det er det som er og lenge har vært selve grunnstrukturen her på NTNU. Målet var at de to siste årene skulle gi både studenter og lærere en anledning til felles fordypelse innenfor mer spesialiserte områder, både faglig, kunstnerisk og vitenskapelig.
Men?
Men problemet er bare at det har vist seg vanskelig å opprettholde et tilstrekkelig tilbud av tunge, profesjonsnære prosjektemner. Flere av de tiltakene som har vært iverksatt for å oppnå bedre balanse mellom sentrale emner på den ene siden, og et mangfold av spesialiserte emner på den andre, har vært for svake.
Og med sentrale emner snakker vi da om praktisk prosjektering, som har vært etterlyst av studentene? Og hva mener du med for svake, er det dårlig styring fra ledelsen det er snakk om her?
Kravene til akademisk fagutvikling, både forskning og kunstnerisk arbeid, fører til at både faglærerne og instituttene foretrekker å tilby spesialiserte emner hvor en fagutvikling lettere kan realiseres. Dette gjelder både ved ansettelser, i studieplanarbeid, semester- o
