Fri tanke
23.04.2021
Etterkrigstidens humanister var mer nypositivistisk enn eksistensfilosofisk orientert.
I en berømt forelesning Sartre holdt rett etter andre verdenskrig hevdet han at eksistensialisme er en form for humanisme. Forelesningen ble utgitt som t skrift i flere land, og dermed ble den gryende organiserte humanismen mer oppmerksom på Sartre enn det den nok ellers ville ha vært.
Likevel fikk ikke eksistensfilosofien noen fremtredende plass i den organiserte humanismen, selv om den med sitt førstepersonsperspektiv helt klart passer inn i et humanistisk livssyn. Der rådde tredjepersonsperspektivet grunnen, ikke bare som en objektiv, naturvitenskapelig fundert måte å se verden på, men også i omtalen av etikk og begrepet frihet. Det ga seg hovedsakelig uttrykk som et forsvar for menneskerettighetene med sitt knippe objektivt forståtte friheter. Slik må det nødvendigvis være når individets frihet skal gjøres juridisk forpliktende for statsmakten og andre.
Hvor viktig denne objektive, juridiske forståelsen av frihet enn er, fanger den ikke inn den subjektive opplevelsen av frihet, som ikke trenger å samsvare med ytre forutsetninger. Sartre hevder for eksempel at en fange kan føle seg fri i en fengselscelle. Det er en sannhet som også uttrykkes i sangen «Din tanke er fri», som norske humanister nærmest har gjort til sin signatursang. For som det hevdes i tredje vers:
Og tvinges vi inn bak jernslåtte dører, da flykter den vind som tankene fører Fordi våre tanker kan rive ned skranker. Og slik vil det alltid bli: Vår tanke er fri!
Som Sartre med flere påpekte, handler menneskelivet mye om friheten til å velge det ene eller det andre, og om ansvaret som følger med denne valgfriheten. Hver og en av oss stilles gang på gang overfor det litt ubehagelige faktum at vi hele tiden må foreta valg, og at disse valgene definerer hvem vi er.
Også teologer ga seg eksistensfilosofien i vold, noe som ikke er så rart med tanke på Søren Kierkegaard og hans protestantiske gudstro. Og i 1956, samme år som det norske Human-Etisk Forbund ble stiftet, utga den danske teologen Knud E. Løgstrup boka Den etiske fordring, der han overraskende nok begrunnet etikken på et dennesidig, ikke-religiøst vis. Boka vakte internasjonal oppsikt, men i Human-Etisk Forbund ignorerte man den fullsten-
Denne teksten er et utdrag fra Morten Fastvolds nye bok, Humanismens idéhistorie. F
Gå til medietLikevel fikk ikke eksistensfilosofien noen fremtredende plass i den organiserte humanismen, selv om den med sitt førstepersonsperspektiv helt klart passer inn i et humanistisk livssyn. Der rådde tredjepersonsperspektivet grunnen, ikke bare som en objektiv, naturvitenskapelig fundert måte å se verden på, men også i omtalen av etikk og begrepet frihet. Det ga seg hovedsakelig uttrykk som et forsvar for menneskerettighetene med sitt knippe objektivt forståtte friheter. Slik må det nødvendigvis være når individets frihet skal gjøres juridisk forpliktende for statsmakten og andre.
Hvor viktig denne objektive, juridiske forståelsen av frihet enn er, fanger den ikke inn den subjektive opplevelsen av frihet, som ikke trenger å samsvare med ytre forutsetninger. Sartre hevder for eksempel at en fange kan føle seg fri i en fengselscelle. Det er en sannhet som også uttrykkes i sangen «Din tanke er fri», som norske humanister nærmest har gjort til sin signatursang. For som det hevdes i tredje vers:
Og tvinges vi inn bak jernslåtte dører, da flykter den vind som tankene fører Fordi våre tanker kan rive ned skranker. Og slik vil det alltid bli: Vår tanke er fri!
Som Sartre med flere påpekte, handler menneskelivet mye om friheten til å velge det ene eller det andre, og om ansvaret som følger med denne valgfriheten. Hver og en av oss stilles gang på gang overfor det litt ubehagelige faktum at vi hele tiden må foreta valg, og at disse valgene definerer hvem vi er.
Også teologer ga seg eksistensfilosofien i vold, noe som ikke er så rart med tanke på Søren Kierkegaard og hans protestantiske gudstro. Og i 1956, samme år som det norske Human-Etisk Forbund ble stiftet, utga den danske teologen Knud E. Løgstrup boka Den etiske fordring, der han overraskende nok begrunnet etikken på et dennesidig, ikke-religiøst vis. Boka vakte internasjonal oppsikt, men i Human-Etisk Forbund ignorerte man den fullsten-
Denne teksten er et utdrag fra Morten Fastvolds nye bok, Humanismens idéhistorie. F
