AddToAny

En tegning kan provosere mer enn tusen ord

En tegning kan provosere mer enn tusen ord
Fra kirkestrid til Muhammed-karikaturer, religionskritikk har alltid vært en av karikaturtegningens grunnpilarer, skriver Erle Marie Sørheim.
Denne artikkelen stod på trykk i Fri tankes papirutgave nr. 1-2020.

Den kalles gjerne vestens første karikaturtegning, den lille skissen skulptøren Gian Lorenzo Bernini tegnet av pave Innocens XI i 1676. De lette, nesten skjøre, strekene viser paven sittende i en seng, halvnaken. Paven har et usikkert, tomt blikk og minner like mye om et reptil som et menneske. Bispelua er stor og tyngende, det ser ut som om den kan falle ned av hodet hans når som helst.

Det finnes selvfølgelig en rekke eksempler på reptilaktige, stygge og fordreide mennesker i kunsten før dette, bare tenk på Hieronymus Bosch' helvetespanoramaer. Men den store forskjellen er at Berninis skisse viser en navngitt, kjent person, som bokstavelig talt blir avkledd makt og verdighet.

De geistlige et naturlig mål

Berninis streker oppstod ikke fra løse luften. Italia var det mest sentrale landet i Europa i renessansen, og allerede Leonardo da Vinci tegnet mange groteske menneskeansikt. I Bologna, sent på 1500-tallet, tegnet også brødrene Annibale og Agostino Carracci mange raske karikaturer av ansikter, hvor målet var å fange det særskilte ikke bare få det til å ligne.

At det nettopp er en pave vi ser på vestens kanskje første karikaturtegning er talende for kirkens makt den gang, og også for karikaturhistorien. Fra første pennestrøk var de geistlige et naturlig, og legitimt, mål for karikaturtegnerne. Å gjøre narr av pavemakten var å sparke oppover, nesten helt til himmels.

Dette hadde også de tyske reformistene skjønt, allerede 150 år før Berninis pave brukte de sterke visuelle virkemidler for å mobilisere mot pavemakten. I pamfletten Passional Christi und Antichristi fra 1521 lagde Lucas Cranach Den eldre tresnitt som fremstilte paven som Antikrist og den katolske kirken som pengegrisk og korrupt.

Visuell konfesjonsstrid

Maktkritikken ligner den som vil komme i mange karikaturer senere, men billedspråket er mer realistisk, personene er ikke karikert. I et tresnitt 24 år senere, The Birth and Origina of the Pope, beveger Cranach seg lenger inn mot karikaturens billedspråk. Paven og kardinalene blir født av en kvinnelig djevelfigur, mens tre furier samtidig oppdrar baby-paven i bakgrunnen.

At Luther fikk trykket og distribuert disse sterkt antikatolske skriftene hadde én årsak: De tyske fyrstene støttet ham.

Pavedømmet fikk på sin side laget anti-lutherske tegninger.

Denne eskalerende religionskonflikten, som tillot sterke antireligiøse bilder, kulminerte i Tredveårskrigen. Da fredsavtalen ble skrevet under i Westfalen i 1648 betydde det slutten på store lidelser for den sentraleeuropeiske befolkningen, men samtidig også en midlertidig stopp for mye makt- og religionskritikk, deriblant karikaturen, som kun hadde vært i sin spede begynnelse.

Den litografiske revolusjon

I 1798 oppfant østerrikeren Alois Senefelder litografiet (steintrykk), og verden ble med ett mer billedrik. Platene som ble brukt til å lage tresnitt og kobberstikk kunne kun brukes et begrenset antall ganger, derfor kunne man ikke masseprodusere trykk. Med litosteinene fikk man økt opplagene betraktelig og dermed var en av grunnsteinene til den moderne medievirkeligheten lagt. Utover 1800-tallet vokste borgerskapet i de europeiske l

Les mer

Flere saker fra Fri tanke

Årets første papirutgave av medlemsmagasinet Fri tanke er landet i postkassene rundt omkring i landet denne uka.
Fri tanke 15.01.2021
- Forsvarer jeg en bredere livssynsdefinisjon enn Gran? På en måte, ja, på andre måter, ikke nødvendigvis, skriver Arild Tornes i sitt svar til seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund, Even Gran.
Fri tanke 05.01.2021
Vi må hjelpe barn i lukkede trossamfunn, men vi må bruke metoder som virker, skriver Bente Sandvig og Even Gran.
Fri tanke 17.12.2020
Arild Tornes argumenterer i dette innlegget for at veganisme er et livssyn.
Fri tanke 17.12.2020
Even Gran svarer på et innlegg fra Arild Tornes. DEBATT: Arild Tornes svarer i dag på min kommentar fra 3. september. Som jeg skriver i kommentaren min, handler dette opplagt om hvordan man definerer begrepet livssyn.
Fri tanke 17.12.2020

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt