Den kalles gjerne vestens første karikaturtegning, den lille skissen skulptøren Gian Lorenzo Bernini tegnet av pave Innocens XI i 1676. De lette, nesten skjøre, strekene viser paven sittende i en seng, halvnaken. Paven har et usikkert, tomt blikk og minner like mye om et reptil som et menneske. Bispelua er stor og tyngende, det ser ut som om den kan falle ned av hodet hans når som helst.
Det finnes selvfølgelig en rekke eksempler på reptilaktige, stygge og fordreide mennesker i kunsten før dette, bare tenk på Hieronymus Bosch' helvetespanoramaer. Men den store forskjellen er at Berninis skisse viser en navngitt, kjent person, som bokstavelig talt blir avkledd makt og verdighet.
De geistlige et naturlig mål
Berninis streker oppstod ikke fra løse luften. Italia var det mest sentrale landet i Europa i renessansen, og allerede Leonardo da Vinci tegnet mange groteske menneskeansikt. I Bologna, sent på 1500-tallet, tegnet også brødrene Annibale og Agostino Carracci mange raske karikaturer av ansikter, hvor målet var å fange det særskilte ikke bare få det til å ligne.
At det nettopp er en pave vi ser på vestens kanskje første karikaturtegning er talende for kirkens makt den gang, og også for karikaturhistorien. Fra første pennestrøk var de geistlige et naturlig, og legitimt, mål for karikaturtegnerne. Å gjøre narr av pavemakten var å sparke oppover, nesten helt til himmels.
Dette hadde også de tyske reformistene skjønt, allerede 150 år før Berninis pave brukte de sterke visuelle virkemidler for å mobilisere mot pavemakten. I pamfletten Passional Christi und Antichristi fra 1521 lagde Lucas Cranach Den eldre tresnitt som fremstilte paven som Antikrist og den katolske kirken som pengegrisk og korrupt.
Visuell konfesjonsstrid
Maktkritikken ligner den som vil komme i mange karikaturer senere, men billedspråket er mer realistisk, personene er ikke karikert. I et tresnitt 24 år senere, The Birth and Origina of the Pope, beveger Cranach seg lenger inn mot karikaturens billedspråk. Paven og kardinalene blir født av en kvinnelig djevelfigur, mens tre furier samtidig oppdrar baby-paven i bakgrunnen.
At Luther fikk trykket og distribuert disse sterkt antikatolske skriftene hadde én årsak: De tyske fyrstene støttet ham.
Pavedømmet fikk på sin side laget anti-lutherske tegninger.
Denne eskalerende religionskonflikten, som tillot sterke antireligiøse bilder, kulminerte i Tredveårskrigen. Da fredsavtalen ble skrevet under i Westfalen i 1648 betydde det slutten på store lidelser for den sentraleeuropeiske befolkningen, men samtidig også en midlertidig stopp for mye makt- og religionskritikk, deriblant karikaturen, som kun hadde vært i sin spede begynnelse.
Den litografiske revolusjon
I 1798 oppfant østerrikeren Alois Senefelder litografiet (steintrykk), og verden ble med ett mer billedrik. Platene som ble brukt til å lage tresnitt og kobberstikk kunne kun brukes et begrenset antall ganger, derfor kunne man ikke masseprodusere trykk. Med litosteinene fikk man økt opplagene betraktelig og dermed var en av grunnsteinene til den moderne medievirkeligheten lagt. Utover 1800-tallet vokste borgerskapet i de europeiske l
