Fagpressenytt

- Det var fint å komme hjem igjen. Jeg synes det var noen saker som var trist og tungt. Jeg var litt lei av den politiske utviklingen i Norge. Måten man pratet om noen mennesker på. Mangelen på forståelse for hva rasisme er. Det var tungt å hele tiden forklare det. Det hadde blitt normalisert å beskrive innvandrere som et problem. For meg, som er født i Iran, føltes det personlig. I tillegg var, og er, det selvfølgelig et privilegium og en ære å få representere partiet mitt i Riksdagen. Men det var trist å forlate Manifest og kollegaene mine der, sier Ali Esbati.

Tette bånd til Norge. Før han forlot Norge hadde han blitt en markant deltaker i den norske samfunnsdebatten. Som debattredaktør i Klassekampen, og som utreder - og etter hvert som daglig leder - i Tankesmia Manifest, var han i årene 2008 til 2014 en av premissleverandørene for venstresidas politikk. Men Esbatis forhold til norsk politikk strekker seg lenger tilbake enn det.
På begynnelsen av 2000-tallet var han leder av Ung Vänster, ungdomsorganisasjonen til SVs svenske søsterparti.
- Jeg var mye i Norge i min tid i Ung Vänster. Vi hadde et nært samarbeid med Sosialistisk Ungdom. Jeg ble godt kjent med blant annet norsk politikk og politikere som blant annet Audun Lysbakken og Ingrid Fiskaa i SU, sier Esbati.

Lynkurs i norsk offentlighet. Det var sånn han kom i kontakt med de som startet Manifest Forlag og etter hvert Tankesmia Manifest. Men før den tid var han en tur innom Klassekampen. Bare tilfeldigheter gjorde at han ikke havnet i Moskva.
- Jeg hadde lyst å gjøre noe annet. Så hørte jeg at Klassekampen søkte etter en debattredaktør. Jeg søkte på den og fikk den. Men det kunne like godt blitt russiskstudier i Moskva. Jeg hadde søkt et stipend på et halvårsstudium. Det fikk jeg. Men da hadde jeg akkurat sagt ja til Klassekampen, smiler