Arkitektnytt
20.11.2020
Dette er en rapport fra hvor som helst. Jeg forsøker å leve meg inn i situasjonen til et par som har flyttet inn i en leilighet i et nybygg av typen som «kunne ligget hvor som helst», og som du finner hvor som helst, i hele Norge, bortsett fra i små bygder og på Folkemuseet. Paret sitter på sin overdimensjonerte, påhengte balkong, nyter kveldssola og aner fred og ingen fare.
En mann stanser foran balkongen. «Hallo, der,» sier han, «morn-morn, signe heimen.» De to reiser seg og hilser tilbake til den unge mannen. Han har skjegg og ordinære hornbriller. Han likner litt på hvem som helst. Han sier: «Vi må tørre å prate om pent og stygt, og her hos dere er det stygt.» Balkongparet svarer at det var ikke pent sagt. «Det får så være. Vi er pent nødt til å snakke om dette. J
Gå til medietEn mann stanser foran balkongen. «Hallo, der,» sier han, «morn-morn, signe heimen.» De to reiser seg og hilser tilbake til den unge mannen. Han har skjegg og ordinære hornbriller. Han likner litt på hvem som helst. Han sier: «Vi må tørre å prate om pent og stygt, og her hos dere er det stygt.» Balkongparet svarer at det var ikke pent sagt. «Det får så være. Vi er pent nødt til å snakke om dette. J


































































































