Psykisk helse
29.06.2016
- Det var et sjokk å komme i fengsel, og et sjokk å ha gjort det jeg gjorde, sier Kristin. Hun er dømt for forsettlig drap og har sonet i sju år. Nå er hun på åpen avdeling.
EN GUL TRALLE holder inngangsdøren til B2 åpen. Det er varmt og tørt vær. Nedenfor Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt, utenfor gjerdene, ligger denne avdelingen for kvinner som er nesten ferdige med soningen, og som har mye frihet, såkalt åpen soning.
Kristin (31) møter oss innenfor vaktrommet, i en romslig foajé. Hun er kledt i en rosa topp og grå joggebukser. Hun tar oss med til besøksrommet, et ganske stort rom med skinnsofaer, tv og noen leker.
- En av grunnene til at jeg er kommet i fengsel, er at psyken min ikke var så bra. Det påvirket meg, det gjør det når jeg er her også, forteller hun. Hun snakker langsomt og lener seg litt fram i sofaen.
- Det tar litt tid å bli vant til å sone, det er jo et sjokk.
Kristin har sonet siden 2009. - Jeg hadde aldri vært borte i kriminalitet før. Det er en sorg å sitte for forsettlig drap. Jeg vil jo alle godt. Jeg fikk en reaksjon på det.
Hun har en psykisk diagnose, forteller hun. - Jeg får hjelp for det, men det å takle livet i fengsel er ikke lett. Å sitte for å ha tatt et liv, samtidig som jeg ikke har det bra selv, er vanskelig. Det gjør vondt å snakke om det, og det er vondt å vite at man har gjort noe uten å ville det egentlig.
Hun ser litt vekk og ut av vinduet. Det er ingen gitre foran de store vinduene. Utenfor er det en grønn plen og en hagebenk.
Hjemmeson
Gå til medietKristin (31) møter oss innenfor vaktrommet, i en romslig foajé. Hun er kledt i en rosa topp og grå joggebukser. Hun tar oss med til besøksrommet, et ganske stort rom med skinnsofaer, tv og noen leker.
- En av grunnene til at jeg er kommet i fengsel, er at psyken min ikke var så bra. Det påvirket meg, det gjør det når jeg er her også, forteller hun. Hun snakker langsomt og lener seg litt fram i sofaen.
- Det tar litt tid å bli vant til å sone, det er jo et sjokk.
Kristin har sonet siden 2009. - Jeg hadde aldri vært borte i kriminalitet før. Det er en sorg å sitte for forsettlig drap. Jeg vil jo alle godt. Jeg fikk en reaksjon på det.
Hun har en psykisk diagnose, forteller hun. - Jeg får hjelp for det, men det å takle livet i fengsel er ikke lett. Å sitte for å ha tatt et liv, samtidig som jeg ikke har det bra selv, er vanskelig. Det gjør vondt å snakke om det, og det er vondt å vite at man har gjort noe uten å ville det egentlig.
Hun ser litt vekk og ut av vinduet. Det er ingen gitre foran de store vinduene. Utenfor er det en grønn plen og en hagebenk.
Hjemmeson