Norsk Skogbruk
28.06.2023
Erling Bergsaker (68) har vært en sentral premissleverandør i skogbruket i mer enn en mannsalder, og deltatt i forhandlingene om skogstandarder fra disse ble oppfunnet. Nå trapper han ned, men ikke uten et siste nappetak med naturvernsiden. Mer om det senere.
Vi tar det fra begynnelsen, mannen er oppvokst på beste vestkant, nærmere bestemt Stabekk i Bærum. Hans inngang til skogbruket var via friluftsliv, men han fattet tidlig interesse også for faget. - Vi hadde en profilert herredsskogmester i Bærum som het Figenschou. Han hadde alle hørt om, jeg fikk også tidlig øynene opp for virksomheten som foregikk hos Løvenskiold i Nordmarka. Jeg hadde også slektninger som hadde gått på Ås, forteller han.
Dermed ble skogbrukslinja der et naturlig valg. - Det var ikke så få med urban bakgrunn der da. Jeg gikk blant andre sammen med Ivar Ekanger, erindrer han. Og da utdannelsen til forstkandidat var fullført i 1979 - eller egentlig litt før - fikk Erling jobb som skogkonsulent i Glommen skogeierforening, som det da het. På Elverum regjerte da sterke personligheter som Halvor Svenkerud og Carl Fredrik Lindemann. Foreningen hadde sitt eget driftsapparat, men da Erling Bergsaker satte kursen sørover igjen ti år senere var dette avviklet. - Det er merkelig at det er så vanskelig å gjøre seg nytte av erfaringene andre har gjort tidligere, sier han om at dette nå er på vei inn igjen. - Jeg hadde absolutt ti fine og lærerike år i Glommen, men fant etter hvert ut at tida var inne til ta et valg. Enten bli der resten av mitt yrkesliv eller slutte, sier Erling.
Og det ble altså flytting, til skogsjefjobb i Skogbrukerforeningen av 1950, som det da het. Navnebyttet skjedde kort tid etterpå og dermed ble det Norskog som fikk nyte godt av de siste 34 årene av Erling Bergsakers yrkesliv. - Det er ikke stor turn-over i skogbruket. Det er jo ikke folk som jakter på raske klipp som søker seg til denne næringen. En annen faktor er at jobbskifte som regel medfører flytting. Da blir jo terskelen noe høyere, i hvert fall om man ikke flytter til hjemtraktene, filosoferer han. Men selv flyttet han altså til hjemtraktene - eller i hvert fall nabokommunen - siden 1989 har han bodd i Asker.
Og nesten like lenge har han diskutert skogstandarder med naturvern- og friluftssiden.
- Norskog organiserer jo de største skogeierne i Norge. Og ofte kan det høres ut som om disse utsettes for en kontinuerlig rekke av overgrep fra storsamfunnet. Blir skogeierne urettferdig behandlet?
- Nja, det er i hvert fall ikke tvil om at innholdet i eiendomsretten er under kontinuerlig press og det må det være lov å si fra om. Skogbruket har jo tradisjonelt vært en næring som har nytt godt av frihet under ansvarprinsippet. Og friheten er til en viss
Gå til medietDermed ble skogbrukslinja der et naturlig valg. - Det var ikke så få med urban bakgrunn der da. Jeg gikk blant andre sammen med Ivar Ekanger, erindrer han. Og da utdannelsen til forstkandidat var fullført i 1979 - eller egentlig litt før - fikk Erling jobb som skogkonsulent i Glommen skogeierforening, som det da het. På Elverum regjerte da sterke personligheter som Halvor Svenkerud og Carl Fredrik Lindemann. Foreningen hadde sitt eget driftsapparat, men da Erling Bergsaker satte kursen sørover igjen ti år senere var dette avviklet. - Det er merkelig at det er så vanskelig å gjøre seg nytte av erfaringene andre har gjort tidligere, sier han om at dette nå er på vei inn igjen. - Jeg hadde absolutt ti fine og lærerike år i Glommen, men fant etter hvert ut at tida var inne til ta et valg. Enten bli der resten av mitt yrkesliv eller slutte, sier Erling.
Og det ble altså flytting, til skogsjefjobb i Skogbrukerforeningen av 1950, som det da het. Navnebyttet skjedde kort tid etterpå og dermed ble det Norskog som fikk nyte godt av de siste 34 årene av Erling Bergsakers yrkesliv. - Det er ikke stor turn-over i skogbruket. Det er jo ikke folk som jakter på raske klipp som søker seg til denne næringen. En annen faktor er at jobbskifte som regel medfører flytting. Da blir jo terskelen noe høyere, i hvert fall om man ikke flytter til hjemtraktene, filosoferer han. Men selv flyttet han altså til hjemtraktene - eller i hvert fall nabokommunen - siden 1989 har han bodd i Asker.
Og nesten like lenge har han diskutert skogstandarder med naturvern- og friluftssiden.
- Norskog organiserer jo de største skogeierne i Norge. Og ofte kan det høres ut som om disse utsettes for en kontinuerlig rekke av overgrep fra storsamfunnet. Blir skogeierne urettferdig behandlet?
- Nja, det er i hvert fall ikke tvil om at innholdet i eiendomsretten er under kontinuerlig press og det må det være lov å si fra om. Skogbruket har jo tradisjonelt vært en næring som har nytt godt av frihet under ansvarprinsippet. Og friheten er til en viss
