Arkitektnytt
17.06.2022
Etter først å ha henvendt seg til eiendomsutviklerne er de norske proptech-selskapene Spacemaker og Parallelo nå klare for å overbevise arkitektbransjen om at kunstig intelligens og parametrisk design er fremtiden for faget.
- Arkitektene har vært hovedbrukerne hele tiden, men de har ikke hatt den samme tilgangen. Dette er en stor endring, sier Håvard Haukeland, medgründer av Spacemaker.
Den norske startupen fikk mye oppmerksomhet da selskapet høsten 2020 ble solgt til den amerikanske software-giganten Autodesk for 2,2 milliarder kroner. Å smelte sammen med Autodesk har åpnet mange nye muligheter, sier spacemakerne Haukeland og Even Olstad.
Spacemaker ble først solgt til eiendomsutviklere på ett enkelt prosjekt av gangen, hvor utviklere, arkitekter, byplanleggere og ingeniører jobbet i samme program for å optimalisere potensialet til en utviklingstomt, spesielt i tidlig fase av planleggingen.
Etter å ha blitt kjøpt opp av Autodesk er forretningsmodellen endret, slik at enkeltbrukere nå kan kjøpe abonnement-adgang til selve verktøyet og benytte seg av det på alle de prosjektene som de måtte ønske, i stedet for å få tilgang gjennom utviklernes prosjekter.
- Etter først å ha solgt til utviklere er det en helt annen verden å selge til arkitekter. De skjønner og ser verdien med en gang, sier Olstad, som jobber ved Spacemakers danske kontor.
Begge jobbet tidligere som arkitekter og samlet opp frustrasjon over hvor ineffektiv og upraktisk bransjen kunne være.
VIL VÆRE BESLUTNINGSSTØTTE
Da de begynte å få mye oppmerksomhet for fem år siden, var det mange som syntes tanken om AI (Artificial Intelligence, red.anm.) i arkitekturen var skremmende, forteller han.
- Når man endrer måten folk jobber på, blir det støy. Men vi ser nå at det går over, fordi folk opplever at prosjektene blir bedre og at arkitektene kan bruke tid på det de faktisk bryr seg om, det de begynte å studere arkitektur for, og ikke de tingene de syns er kjedelig. Jeg tror hvis du spør enhver arkitekt hvor mye tid de bruker hver uke på kreativt skapende arbeid, så er det ekstremt lite, forklarer Haukeland.
- Det mange først fryktet med Spacemaker, var at programmet kom til å ta beslutninger for deg, at man skulle gå fra å bruke nøytrale verktøy til noe som er en faktisk beslutningstager. Men virkeligheten er et sted imellom, det er en beslutningsstøtte, og så snart de skjønner det, blir de begeistret. Det handler om å understøtte en intuisjon og erfaring som allerede er der, som gjør at man kan legge tall på bordet og overbevise byggherre og kommune, og heller få samtalen over på design, sier Olstad.
Samtidig ser man eksempler på prosjekter der arkitekter ved hjelp av Spacemaker kommer frem til løsninger som er helt motsatt av hva de først hadde sett for seg, sier Haukeland.
- Man tror at man burde bygge høyt i den ene enden og lavt i den andre, men så viser det seg, gjennom strukturell testing og analysedrevet design, å være stikk motsatt. Jeg tror at det å ha en maskin som sitter på skulderen, som kanskje kommer med noen forslag man ikke selv har tenkt på, kan gjøre designprosessen morsommere, og ikke minst mye bedre på de parameterne man bryr seg om.
TIL HJELP I KONKURRANSER
Olstad mener Spacemakers relevans bare vokser i tråd med stadig nye bærekraftsmål.
- Til neste år får Danmark nye krav o
Gå til medietDen norske startupen fikk mye oppmerksomhet da selskapet høsten 2020 ble solgt til den amerikanske software-giganten Autodesk for 2,2 milliarder kroner. Å smelte sammen med Autodesk har åpnet mange nye muligheter, sier spacemakerne Haukeland og Even Olstad.
Spacemaker ble først solgt til eiendomsutviklere på ett enkelt prosjekt av gangen, hvor utviklere, arkitekter, byplanleggere og ingeniører jobbet i samme program for å optimalisere potensialet til en utviklingstomt, spesielt i tidlig fase av planleggingen.
Etter å ha blitt kjøpt opp av Autodesk er forretningsmodellen endret, slik at enkeltbrukere nå kan kjøpe abonnement-adgang til selve verktøyet og benytte seg av det på alle de prosjektene som de måtte ønske, i stedet for å få tilgang gjennom utviklernes prosjekter.
- Etter først å ha solgt til utviklere er det en helt annen verden å selge til arkitekter. De skjønner og ser verdien med en gang, sier Olstad, som jobber ved Spacemakers danske kontor.
Begge jobbet tidligere som arkitekter og samlet opp frustrasjon over hvor ineffektiv og upraktisk bransjen kunne være.
VIL VÆRE BESLUTNINGSSTØTTE
Da de begynte å få mye oppmerksomhet for fem år siden, var det mange som syntes tanken om AI (Artificial Intelligence, red.anm.) i arkitekturen var skremmende, forteller han.
- Når man endrer måten folk jobber på, blir det støy. Men vi ser nå at det går over, fordi folk opplever at prosjektene blir bedre og at arkitektene kan bruke tid på det de faktisk bryr seg om, det de begynte å studere arkitektur for, og ikke de tingene de syns er kjedelig. Jeg tror hvis du spør enhver arkitekt hvor mye tid de bruker hver uke på kreativt skapende arbeid, så er det ekstremt lite, forklarer Haukeland.
- Det mange først fryktet med Spacemaker, var at programmet kom til å ta beslutninger for deg, at man skulle gå fra å bruke nøytrale verktøy til noe som er en faktisk beslutningstager. Men virkeligheten er et sted imellom, det er en beslutningsstøtte, og så snart de skjønner det, blir de begeistret. Det handler om å understøtte en intuisjon og erfaring som allerede er der, som gjør at man kan legge tall på bordet og overbevise byggherre og kommune, og heller få samtalen over på design, sier Olstad.
Samtidig ser man eksempler på prosjekter der arkitekter ved hjelp av Spacemaker kommer frem til løsninger som er helt motsatt av hva de først hadde sett for seg, sier Haukeland.
- Man tror at man burde bygge høyt i den ene enden og lavt i den andre, men så viser det seg, gjennom strukturell testing og analysedrevet design, å være stikk motsatt. Jeg tror at det å ha en maskin som sitter på skulderen, som kanskje kommer med noen forslag man ikke selv har tenkt på, kan gjøre designprosessen morsommere, og ikke minst mye bedre på de parameterne man bryr seg om.
TIL HJELP I KONKURRANSER
Olstad mener Spacemakers relevans bare vokser i tråd med stadig nye bærekraftsmål.
- Til neste år får Danmark nye krav o