I dag slår slike utsagn kan hende inn åpne dører, men betydningen av offentlige byrom - både for innbyggeres livskvalitet og for den strategiske posisjoneringen i attraktivitetskonkurransen mellom byer - har ikke alltid vært selvsagt. Skjønt byrom har vært en integrert del av folks byopplevelse fra middelaldertorget til lommeparken, er det nokså nytt at politikk, planlegging og forskning beskjeftiger seg med feltet.
Byrommet er et sted for torghandleren og tiggeren, gatemusikanten og gartneren - og for tilfeldig og spontan mellommenneskelig interaksjon. Dessuten utgjør byrom arenaer for fellesskap og sosial bærekraft, rekreasjon og aktivitet, demokrati og ytringsfrihet (den ferske boken «Demokratiske byrom», redigert av Gro Sandkjær Hanssen og Marianne Millstein, diskuterer nettopp dette).
Da nyhetene kom om at russiske styrker hadde invadert Ukraina, flokket demonstranter med gule og blå flagg seg sammen på Torgallmenningen i Bergen og Trondheim torg - hvor ellers?
Med byrom skal land bygges
I dagens bypolitikk er byrom gitt stor betydning, noe offentlige trykksaker som Kommunal- og moderniseringsdepartementets «Byrom - en idéhåndbok», Oslo kommunes «Handlingsprogram for økt byliv» og Stavanger kommunes «Byromsstrategi for Stavanger sentrum» vitner om. I Bergen er byrommene en sentral del av fortellingen om byen - den urbergenske byromstypologien allmenningen gjør at bergenserne alt fra barnsben av har et intuitivt forhold til byens romlige sammenhenger.
Som påskjønnelse for omfattende byfornyelse gikk da også Statens byggeskikkpris i 2002 til Bergens byrom, som juryen mente var blitt «en berikelse og daglig glede for byens innbyggere og en gave til de mange besøkende», og også hadde tilrettelagt for «egenart, stedsutvikling og et moderne bymiljø, med røtter i en gammel bykultur».
Ser man bakover i faghistorien, er det flere som har bidratt til å påvirke hvordan vi ser på byrom i dag. Den amerikanske journalisten og nabolagsaktivisten Jane Jacobs sin kanoniserte bok «The Death and Life of Great American Cities» trekkes ofte frem som inspirasjonskilde av dem som jobber med byen, vel femti år etter
