NTL-magasinet
15.09.2026
Ukrainere som har kommet til Norge etter invasjonen i 2022, bor nå over store deler av landet. De som har havnet i Nordreisa, har vært heldige, for Troms er det fylket som får flest ut i jobb.
Mer enn hundre tusen ukrainere har søkt om beskyttelse i Norge siden landet ble invadert i februar 2022.
Av disse hadde omtrent 48 prosent i alderen 20 til 66 år fått seg en jobb innen juli 2026. Det tilsvarer rundt 23 230 personer.
Foreløpige tall fra mai viser at 52,8 prosent av ukrainerne i arbeidsfør alder i Troms er i jobb. Det er den høyeste andelen av alle fylkene.
Dette er en utvikling Nav mener skyldes flere ting. Arbeids- og tjenestedirektør i Nav, Sonja Skinnarland, påpeker at veiledere over hele landet har lagt ned stor innsats for å finne nye måter å få flere ukrainske flyktninger ut i jobb på.
Det viktigste har vært å komme tidlig inn og samarbeide tett med kommunene under introduksjonsprogrammet, før eventuell videre oppfølging i Nav, sier hun.
Men det finnes ingen enkel oppskrift. Språk er den største barrieren. Mange har kompetansen og arbeidserfaringen som trengs, men norskferdighetene kan gjøre det vanskeligere å få brukt denne kompetansen i arbeidslivet.
Det er også en utfordring å finne riktig jobb til riktig person.
Renholder Yulia Butko vasker sitt faste område på Nord-Troms videregående skole.
Hun har vært her nesten siden hun kom til Norge for fire år siden.
Jeg liker jobben min veldig godt, sier hun. Hun flyktet fra storbyen Mariupol sammen med mannen og datteren. Jobben på skolen fikk hun først som arbeidstrening, som er en del av introduksjonsprogrammet i regi av kommunen. Nå har hun fast stilling.
I Ukraina jobbet hun som kranoperatør på en stor fabrikk. Den jobben savner hun ikke.
Det er bedre å vaske. I dag har Yulia fagbrev som renholder. Hun trekker særlig fram læreren som hjalp henne gjennom utdanningen.
I Ukraina er det veldig vanskelig å være renholder. Det er en mye tyngre jobb, der det sjelden er heiser i byggene. Man tjener dårlig, og det er et yrke som blir sett ned på.
Her på Storslett føler hun seg verdsatt. Jeg er trives godt her, folk er veldig snille.
Best i landet Mange ukrainere har høy utdanning og mye arbeidserfaring fra hjemlandet. Likevel er de første jobbene de får i Norge, ofte innen yrker med lave krav til formell godkjenning.
Renhold, butikk, servering og industri er blant de vanligste.
Fra assistent til fast jobb
I de samme lokalene på Nord-Troms videregående skole jobber Anastasiia Kavun som miljøarbeider.
Hun kom fra Zaporizjzja sammen med mannen sin. Familien hennes og svigerfamilien er fortsatt i Ukraina.
Anastasiia er utdannet engelsklærer. Da hun kom til Norge, hadde hun bare seks måneder i introduksjonsprogramm
Les opprinnelig artikkelAv disse hadde omtrent 48 prosent i alderen 20 til 66 år fått seg en jobb innen juli 2026. Det tilsvarer rundt 23 230 personer.
Foreløpige tall fra mai viser at 52,8 prosent av ukrainerne i arbeidsfør alder i Troms er i jobb. Det er den høyeste andelen av alle fylkene.
Dette er en utvikling Nav mener skyldes flere ting. Arbeids- og tjenestedirektør i Nav, Sonja Skinnarland, påpeker at veiledere over hele landet har lagt ned stor innsats for å finne nye måter å få flere ukrainske flyktninger ut i jobb på.
Det viktigste har vært å komme tidlig inn og samarbeide tett med kommunene under introduksjonsprogrammet, før eventuell videre oppfølging i Nav, sier hun.
Men det finnes ingen enkel oppskrift. Språk er den største barrieren. Mange har kompetansen og arbeidserfaringen som trengs, men norskferdighetene kan gjøre det vanskeligere å få brukt denne kompetansen i arbeidslivet.
Det er også en utfordring å finne riktig jobb til riktig person.
Renholder Yulia Butko vasker sitt faste område på Nord-Troms videregående skole.
Hun har vært her nesten siden hun kom til Norge for fire år siden.
Jeg liker jobben min veldig godt, sier hun. Hun flyktet fra storbyen Mariupol sammen med mannen og datteren. Jobben på skolen fikk hun først som arbeidstrening, som er en del av introduksjonsprogrammet i regi av kommunen. Nå har hun fast stilling.
I Ukraina jobbet hun som kranoperatør på en stor fabrikk. Den jobben savner hun ikke.
Det er bedre å vaske. I dag har Yulia fagbrev som renholder. Hun trekker særlig fram læreren som hjalp henne gjennom utdanningen.
I Ukraina er det veldig vanskelig å være renholder. Det er en mye tyngre jobb, der det sjelden er heiser i byggene. Man tjener dårlig, og det er et yrke som blir sett ned på.
Her på Storslett føler hun seg verdsatt. Jeg er trives godt her, folk er veldig snille.
Best i landet Mange ukrainere har høy utdanning og mye arbeidserfaring fra hjemlandet. Likevel er de første jobbene de får i Norge, ofte innen yrker med lave krav til formell godkjenning.
Renhold, butikk, servering og industri er blant de vanligste.
Fra assistent til fast jobb
I de samme lokalene på Nord-Troms videregående skole jobber Anastasiia Kavun som miljøarbeider.
Hun kom fra Zaporizjzja sammen med mannen sin. Familien hennes og svigerfamilien er fortsatt i Ukraina.
Anastasiia er utdannet engelsklærer. Da hun kom til Norge, hadde hun bare seks måneder i introduksjonsprogramm
