Arkitektnytt
21.08.2018
Antakelig var det australske Baracco+Wright Architects som brakte de aller minste bidragyterne til Venezia-biennalen.
Det krevde mye hardt arbeid, gartnerkløkt og økologisk kunnskap å frakte 65 typer gressfrø fra Melbourne til en gartnerskole i San Remo. Det skjedde i august i fjor, og resultatet er en ekte, selvgrodd gressbakke i miniatyrformat.
Det høyeste gresset på biennaleområdet finner man innendørs. Det er nøye innsamlete, utrydningstruete arter fra gresset som en gang bølget i vinden på slettene der storbyen Melbourne ligger nå.
- Utstillingen vår handler om hvordan arkitekter kan være med på å reparere det miljøet de bygger i, i stedet for å være med på å ødelegge det, sier kurator Louise Wright.
Hun mener arkitekter må skaffe seg grundig kunnskap om bakken de bygger på, før de annekterer, rydder og forsegler den.
På veggen i paviljongen står navnene på gressartene list
Gå til medietDet høyeste gresset på biennaleområdet finner man innendørs. Det er nøye innsamlete, utrydningstruete arter fra gresset som en gang bølget i vinden på slettene der storbyen Melbourne ligger nå.
- Utstillingen vår handler om hvordan arkitekter kan være med på å reparere det miljøet de bygger i, i stedet for å være med på å ødelegge det, sier kurator Louise Wright.
Hun mener arkitekter må skaffe seg grundig kunnskap om bakken de bygger på, før de annekterer, rydder og forsegler den.
På veggen i paviljongen står navnene på gressartene list


































































































