Arkitektnytt
22.02.2019
Hva er vel vitsen med å være arkitekt i Møre og Romsdal, når man aldri får være med i konkurransene, spør Gitte Langlo. NAL-president Gisle Løkken lover å ta grep på vegne av lokale arkitekter over hele landet.
- Det handler ikke om fortrinn for lokale kontorer, men ofte kan vi ikke engang delta, sier Gitte Langlo, leder for Møre og Romsdal Arkitektforening (MAF) og daglig leder i ART Arkitekter og ingeniører i Ålesund.
Flere NAL-medlemmer har den siste tiden uttrykt bekymring for hvordan kommune og fylke stiller for høye krav til kontorer som vil være med å kjempe om offentlige bygg i hjemfylkene. Langlo har selv opplevd kvalifikasjonsrunder med urimelige krav fra kommune. Hennes eget kontor deltok nylig i en konkurranse om et større sykehjem der entreprenør med prosjekteringsgruppe ikke ble kvalifisert til å levere tilbud på grunn av for lite dokumentert erfaring med «velferdsteknologi».
MINDRE ATTRAKTIVT
Kravene kan variere fra kommune til kommune, men kan for eksempel handle om krav til gruppe-kontrakter, der et kontor må stå for hele prosjekteringen og tilby samlede faggrupper. Mens de store kontorene kan trekke slike grupper opp av hatten, er det ofte krevende for de små å sette sammen hele prosjekteringsgrupper.
- Man skjønner det jo litt, også. Kommunene vil gjerne ha det enkelt, og få bygget levert med nøkkelen i døren uten å måtte bruke så store ressurser på egen prosjektledelse. Men slike krav ødelegger for det lokale næringslivet, og vi får ikke tak i unge, nye arkitekter. Det blir mindre attraktivt å være arkitekt i utkantene. Hva er vel vitsen med å være arkitekt i Møre og Romsdal, når man aldri får være med i konkurransene? sier Langlo.
Hun får støtte fra NALs president Gisle Løkken, som kjenner godt til problemstillingen etter lang erfaring som arkitekt i Tromsø.
- Jeg har vært i Tromsø i 30 år, og på den tiden har ingen store, kommunale prosjekter blitt utført av lokale arkitekter, sier han.
- Det er ganske åpenbart at det er vanskelig for små, unge eller
Gå til medietFlere NAL-medlemmer har den siste tiden uttrykt bekymring for hvordan kommune og fylke stiller for høye krav til kontorer som vil være med å kjempe om offentlige bygg i hjemfylkene. Langlo har selv opplevd kvalifikasjonsrunder med urimelige krav fra kommune. Hennes eget kontor deltok nylig i en konkurranse om et større sykehjem der entreprenør med prosjekteringsgruppe ikke ble kvalifisert til å levere tilbud på grunn av for lite dokumentert erfaring med «velferdsteknologi».
MINDRE ATTRAKTIVT
Kravene kan variere fra kommune til kommune, men kan for eksempel handle om krav til gruppe-kontrakter, der et kontor må stå for hele prosjekteringen og tilby samlede faggrupper. Mens de store kontorene kan trekke slike grupper opp av hatten, er det ofte krevende for de små å sette sammen hele prosjekteringsgrupper.
- Man skjønner det jo litt, også. Kommunene vil gjerne ha det enkelt, og få bygget levert med nøkkelen i døren uten å måtte bruke så store ressurser på egen prosjektledelse. Men slike krav ødelegger for det lokale næringslivet, og vi får ikke tak i unge, nye arkitekter. Det blir mindre attraktivt å være arkitekt i utkantene. Hva er vel vitsen med å være arkitekt i Møre og Romsdal, når man aldri får være med i konkurransene? sier Langlo.
Hun får støtte fra NALs president Gisle Løkken, som kjenner godt til problemstillingen etter lang erfaring som arkitekt i Tromsø.
- Jeg har vært i Tromsø i 30 år, og på den tiden har ingen store, kommunale prosjekter blitt utført av lokale arkitekter, sier han.
- Det er ganske åpenbart at det er vanskelig for små, unge eller
