Dårlig forfatning
Beskjeden ble tatt imot med blandet glede av de ansatte i Bærum kommune, skriver Budstikka. Arbeidsplassene i Kommunegården i Sandvika skal totalrehabiliteres, og vil i 2021 stå frem i en helt ny drakt. Administrasjonen i en av Norges rikeste kommuner eser, det trengs utvidede lokaler til de mange ansatte og samkjøring av tjenester. 700 arbeidsplasser skal bli til 1300. Budstikka har regnet ut at med en tenkt pris på rundt 22 000 kroner per kvadratmeter vil ombygningen koste rundt 770 millioner kroner.
«Den hvite fasaden skjuler sopp, mugg, lekkasjer, dårlig luft og utdaterte kontorer,» skriver avisen, og siterer tidligere saksansvarlig og eiendomsdirektør i Bærum kommune, Kristine H. Horne: «Ja, hele bygget er i en så dårlig forfatning at nesten alt må rives og fjernes,» sier hun. «Kommunen har høye ambisjoner for bygget - både for klima- og miljøstandard og for åpenhet og tilgjengelighet i bybildet,» skriver Bærum kommune på sin hjemmeside.
I formannskapets dokumenter fra vedtaket i mars 2019 nevnes ord som «bærumsvisjonen», «Smart bygg-teknologi» og utmerkede miljøstandarder, men lite om den arkitektoniske utformingen av ombygningen. Den er det Pilot Arkitekter som nå står ansvarlig for, etter å ha vunnet en åpen anbudskonkurranse. Avtalen ble inngått sommeren 2018 og kun ett annet kontor deltok: originalarkitektene NSW (tidligere Narud-Stokke-Wiig).
Verna bedrift
Kommunegården i Sandvika stod ferdig i 1990, og har på 30 år rukket å bli et velkjent verk i den norske etterkrigsarkitekturen. I «Kulturminnerapport for Sandvika» fra 2005 avmerker kommunen selv anlegget som av «kulturhistorisk betydning», noe seksjon for kulturminnevern i Akershus fylkeskommune påpeker i et brev til Bærum kommune datert 15. mars i år.
«Da tiltaket kan berøre nasjonale kulturminneinteresser, ønsker vi å bli orientert om status i saken,» skriver fylkeskommunen. «Etter det vi forstår skal Kommunegården i det vesentlige rives, og bygningen gis nye fasader med økte høyder. Vi har mottatt en bekymringsmelding i saken,» skriver de.
Rådgiver og saksbehandler i Akershus fylkeskommune (AF), Mildrid Melkild, sier til Arkitektnytt at de ennå ikke har tatt stilling til bygningens rolle sett i et arkitektonisk- og kulturhistorisk perspektiv, men at de vil vurdere det nærmere i forbindelse med kommende byggesak. Hun forteller videre at AF har et godt samarbeid med kommunen i kulturminnespørsmål, men medgir at de mangler gode oversikter over verneverdig etterkrigsarkitektur i Akershus:
- Dette ønsker vi å gjøre noe med, og i forbindelse med pågående
