Fagpressenytt

Når man ser på det salige mangfold som fortsatt finnes i norsk kristenliv, fra tungetalende karismatikere til sindige kulturkristne, er det lett å glemme at bredden er minst like stor innen norsk livssynshumanisme. Her er vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til livssynshumanister:

Den jordnære humanisten

Den jordnære humanisten kommer gjerne fra et lokalsamfunn der frikirkeligheten står sterkt og har derfor fått nok av misjonsiver og tungetale. Men hun har ingen glede av å krangle med kristenfolk, i stedet er hun opptatt av å skape et positivt alternativ og er gjerne en krumtapp i konfirmasjonsarbeidet.

Den jordnære humanisten har et livssyn som ligger på nivå med Kardemommeloven. Og hvis det var bra nok for Klatremus, er det bra nok for henne. Alle tilløp til abstraksjon og abrakadabra og lange tidsskriftartikler avvises kontant.

Prestehateren

Prestehateren hekker gjerne på møter i Hedningsamfunnet (nå Ateistene) eller han brisker seg på avisenes leserbrevsider. Han ser på sitt livssyn som en negasjon av kristendommen, og er derfor mot samarbeid over livssynsgrenser. Hele poenget må da være å arbeide mot, ikke å samarbeide med, kristne?

Prestehateren mener Bibelen - som han kan utenat - er full av logiske inkonsekvenser og undertrykkende påbud, men han blir ironisk nok indignert hvis kristne ikke følger disse utdaterte påbudene til punkt og prikke.

Raddishumanisten

Raddishumanisten finnes i politiske partier og organisasjoner på venstresida. Hun ser humanismen som en logis