Midt i rommet hos Folvengaard i Stryn står en underlig innretning, med et langt, slyngende rør.
Dag Hjelle åpner lokket på en tank. Forsker Kari Skjånes rekker ham en flaske med intenst grønt innhold. Forsiktig heller han det i, sakte.
- Dette er nesten som å dekantere en vin, sier Dag.
Den grønne fargen fyller den lille tanken og sprer seg videre til røret. Fargen begynner nederst og slynger seg oppover.
- Dette er morsomt. Det er som forventet, men det er også en ny ting, sier han.
Men det er ikke vin han har fylt på tanken. Det er edlere dråper enn som så.
Det er startkultur av mikroalgen Chlorella vulgaris.
Pris og lovprisingAllerede i januar vant Folvengaard AS Landbrukets innovasjonspris for 2020. Det var landbruks- og matminister Olaug Bollestad som delte ut prisen.
- Jeg ønsker dere lykke til med å gå foran. Nesten sånn som guidene, vet dere, bare ikke med paraply, men med alger, sa Bollestad.
Men foreløpig har det altså ikke vært en eneste alge på Folvengaard. Før i dag. Det er nå det skjer: De første algene har akkurat blitt matet inn i glassrørene på Folven.
Hvor det potensielle eventyret ender, om alger fra Folven kommer til å bli til mat på bordet ditt, fôr til dyra dine, bli brukt i kosmetikk eller farmasi, eller vise seg å være vanskelig å lage lønnsom butikk av, vil kun framtiden vise.
Kun framtiden vil også vise om de tre gründerne lykkes med et annet prosjekt, der de skal selge fermenteringsanlegg til gårdsbruk, og ifølge planen: Revolusjonere norsk landbruk slik at det kan bestå i framtiden.
StartenMen la oss først gå bakover i tid. For når man bor på en gård på Folven, ikke langt fra Strynefjellet, hvordan kommer man da på å begynne med alger?
I deres egen rapport skriver de om området si
