Fagpressenytt

Når regissør Aki Kaurismäki kommer med en ny film, vil mange filmentusiaster se det som en selvfølge å avlegge kinoen et besøk. Det er da også seks år siden sist. Han har nok likevel ikke slått helt gjennom hos det store publikummet her i landet. Kaurismäki er underlig, litt sær, og veldigfinsk.

Men han er det på en måte som vi nordmenn bør kunne ha stor glede av. Naboskapet til finnene gjør at også vi bør kunne kjenne oss igjen i melankolien og den underfundige humoren. De mange typene vi finner i rollegalleriet bør kunne oppfattes som en rar blanding av noe vi kjenner fra egen bakgård og noe pittoresk fra et land som tross alt også er ulikt detnorske.

Dette er bakgrunnsteppet for Kaurismäkis fortellinger sett med et norsk blikk; de kan oppfattes som både nære og litt fjerne. En god kombinasjon av egenskap