Fagbladet
30.05.2022
Kroppen til 80-tallets dansehelt Arne Fagerholt sa etter hvert stopp. Men det stopper ikke Arne Fagerholt - nå kulturhelt i kommunen - fra å drive med dans.
Det var bare dans jeg ville. Det var ikke noe annet. Dansen var alt!
1980. Arne Fagerholt (16) har nylig flyttet fra lille Orkanger til store Oslo for å begynne på Statens balletthøgskole. Klassen har akkurat sett filmen Fame, som handler om unge showbiz-studenter som legger inn hard innsats for å bli store på scenen, på Colosseum kino. De er i fyr og flamme.
- Det var jo filmen om oss! Om vårt liv, om hvor vi var i livet nå. Vi var i ekstase, og danset nedover Bogstadveien. Så viste det seg at 80-tallet ble dansens tiår, minnes han.
Fagerholt har nå fylt 58. Det er elleve år siden han flyttet tilbake til Orkdal og begynte å jobbe med kultur i kommunen. Han kan se tilbake på et langt og rikt liv, på både norske og internasjonale scener. Og CV-en er på ingen måter ferdigskrevet.
Arne Fagerholt var en megastjerne innen utøvende dansekunst på 80- og 90-tallet. Prisvinnende og medieomtalt. «Arne dansekomet» døpte VG ham i 1984. Han har danset i alt fra Svanesjøen og Sylvia til Flåklypaballetten, og spilt både Peter Pan og Mowgli.
Etter at kroppen sa fra at profesjonell dans ikke lenger var mulig, har han fortsatt som koreograf, regissør, dansepedagog og teatersjef. Også her har det blitt flere priser og utmerkelser. Men man teller ikke priser i den bransjen, sier han.
- Jeg har fått noen utmerkelser, og det er veldig hyggelig. Men det er ikke det som driver en. Det som driver meg, og som også ligger til grunn for min gjerning som kulturarbeider i kommunen, er ønsket om å formidle. Den linja kan jeg trekke helt tilbake til min tid som danser. Når du står på en scene, så vil du formidle noe. En historie. En følelse. En fornemmelse.
MATRIX OG RINGNES
En stilsikker og elegant herre møter Fagbladet ved flyplasshotellet i Stjørdal. Han har vært på styremøte i Turnéteatret i Trøndelag, der han sitter som vara, og dessuten sett premieren på teatres nye oppsetning av Bør Børson.
Drapert i en lang, sort skinnfrakk. På beina: svarte platåsko. Øvrig bekledning: sort. Med unntak av et tørkle ispedd gulldetaljer, viklet rundt halsen med den trekantede delen på framsiden. Postapokalyptiske «Neo» fra
Gå til mediet1980. Arne Fagerholt (16) har nylig flyttet fra lille Orkanger til store Oslo for å begynne på Statens balletthøgskole. Klassen har akkurat sett filmen Fame, som handler om unge showbiz-studenter som legger inn hard innsats for å bli store på scenen, på Colosseum kino. De er i fyr og flamme.
- Det var jo filmen om oss! Om vårt liv, om hvor vi var i livet nå. Vi var i ekstase, og danset nedover Bogstadveien. Så viste det seg at 80-tallet ble dansens tiår, minnes han.
Fagerholt har nå fylt 58. Det er elleve år siden han flyttet tilbake til Orkdal og begynte å jobbe med kultur i kommunen. Han kan se tilbake på et langt og rikt liv, på både norske og internasjonale scener. Og CV-en er på ingen måter ferdigskrevet.
Arne Fagerholt var en megastjerne innen utøvende dansekunst på 80- og 90-tallet. Prisvinnende og medieomtalt. «Arne dansekomet» døpte VG ham i 1984. Han har danset i alt fra Svanesjøen og Sylvia til Flåklypaballetten, og spilt både Peter Pan og Mowgli.
Etter at kroppen sa fra at profesjonell dans ikke lenger var mulig, har han fortsatt som koreograf, regissør, dansepedagog og teatersjef. Også her har det blitt flere priser og utmerkelser. Men man teller ikke priser i den bransjen, sier han.
- Jeg har fått noen utmerkelser, og det er veldig hyggelig. Men det er ikke det som driver en. Det som driver meg, og som også ligger til grunn for min gjerning som kulturarbeider i kommunen, er ønsket om å formidle. Den linja kan jeg trekke helt tilbake til min tid som danser. Når du står på en scene, så vil du formidle noe. En historie. En følelse. En fornemmelse.
MATRIX OG RINGNES
En stilsikker og elegant herre møter Fagbladet ved flyplasshotellet i Stjørdal. Han har vært på styremøte i Turnéteatret i Trøndelag, der han sitter som vara, og dessuten sett premieren på teatres nye oppsetning av Bør Børson.
Drapert i en lang, sort skinnfrakk. På beina: svarte platåsko. Øvrig bekledning: sort. Med unntak av et tørkle ispedd gulldetaljer, viklet rundt halsen med den trekantede delen på framsiden. Postapokalyptiske «Neo» fra


































































































