Arkitektnytt
25.10.2019
Med klimakrisen som betimelig utgangspunkt tar årets arkitekturtriennale i Oslo til orde for «nedvekst» og leker med alternative fremtider. «Nok» byr likevel på for mye å lese og for lite å se på, skriver Kåre Bulie i sin anmeldelse.
Samme dag som årets arkitekturtriennale i Oslo, den syvende i rekken, åpnet for pressen, kom jeg tilfeldigvis over papirutgaven av Dagbladet. Sammen med et fotografi av en etter alt å dømme opprørt Greta Thunberg tronet tittelen «Derfor hylles hun av klimaforskere» på avisens forside. På side to fikk Erna Solberg klimarefs i lederartikkelen. Over fire sider i nyhetsseksjonen fikk klimaforskerne utdype hvorfor den svenske tenåringen og hennes dramatiske ord til FN og verden to dager tidligere «hylles». I reisebilaget fant jeg en reportasje om det miljøvennlige København som tematiserte så vel økologisk sengetøy som økologisk maling og inkluderte en egen «Her spiser du bærekraftig»-guide med syv alternativer.
Jeg nevner det fordi det forteller det meste om hvor bredt ut betydningen av vår tids klimaproblemer nå har nådd - og fordi krisen er bakteppe og tema for årets triennale. At Greta Thunbergs navn opptrer i utstillingen, burde være unødvendig å legge til. Prosjektet har fått tittelen «Nok». Ordet kan forstås både som et aktivistisk kamprop - nok nå! - og som en oppfordring til at vi bør være tilfreds med den overfloden vi allerede lever i, og ikke kreve mer.
Kjernebegrepet for Nordens største arkitekturfestival, som triennalen, med sine overveldende mange aktiviteter, med rette omtaler seg som, er nemlig «nedvekst». At miljøspørsmål gjøres til utgangspunkt for et slikt prosjekt, er betimelig og i 2019 nesten selvsagt. Dét er imidlertid også med på å gjøre temaet krevende å lage en utfordrende utstilling om, som «skal inspirere til lokal og internasjonal debatt», som triennalen skriver om seg selv. I tråd med liberale Dagbladets tidstypiske dekning vil jeg anta at nesten ingen som kan komme til å finne på å avlegge «Nok» et besøk, vil være noe annet enn enig i diagnosen triennalen stiller.
KAPITALISMEKRITIKK
De fire kuratorene (se faktaboks) kobler klimakrisen med spørsmål om sosial ulikhet og rettferdighet på en måte som også den av-
OSLO ARKITEKTURTRIENNALE 2019
Årets triennale heter «Nok» og har «Nedvekst» som nøkkelbegrep.
Kuratorer er Maria Smith og Matthew Dalziel, begge fra britiske Interrobang Architecture & Engineering, den britiske kritikeren og tenketanksjefen Phineas Harper, og den norske kunstneren og urbanismeforskeren Cecilie Sachs Olsen.
Denne anmeldelsen er basert på utstillingen på triennalens tre hovedarenaer - Arkitekturmuseet i Oslo, Galleri Rom og Doga. I tillegg kommer en lang rekke arrangementer og aktiviteter på andre steder og i andre byrom - fra Nationaltheatret til Arkitekthøgskolen.
speiler perioden vi lever i.
Gå til medietJeg nevner det fordi det forteller det meste om hvor bredt ut betydningen av vår tids klimaproblemer nå har nådd - og fordi krisen er bakteppe og tema for årets triennale. At Greta Thunbergs navn opptrer i utstillingen, burde være unødvendig å legge til. Prosjektet har fått tittelen «Nok». Ordet kan forstås både som et aktivistisk kamprop - nok nå! - og som en oppfordring til at vi bør være tilfreds med den overfloden vi allerede lever i, og ikke kreve mer.
Kjernebegrepet for Nordens største arkitekturfestival, som triennalen, med sine overveldende mange aktiviteter, med rette omtaler seg som, er nemlig «nedvekst». At miljøspørsmål gjøres til utgangspunkt for et slikt prosjekt, er betimelig og i 2019 nesten selvsagt. Dét er imidlertid også med på å gjøre temaet krevende å lage en utfordrende utstilling om, som «skal inspirere til lokal og internasjonal debatt», som triennalen skriver om seg selv. I tråd med liberale Dagbladets tidstypiske dekning vil jeg anta at nesten ingen som kan komme til å finne på å avlegge «Nok» et besøk, vil være noe annet enn enig i diagnosen triennalen stiller.
KAPITALISMEKRITIKK
De fire kuratorene (se faktaboks) kobler klimakrisen med spørsmål om sosial ulikhet og rettferdighet på en måte som også den av-
OSLO ARKITEKTURTRIENNALE 2019
Årets triennale heter «Nok» og har «Nedvekst» som nøkkelbegrep.
Kuratorer er Maria Smith og Matthew Dalziel, begge fra britiske Interrobang Architecture & Engineering, den britiske kritikeren og tenketanksjefen Phineas Harper, og den norske kunstneren og urbanismeforskeren Cecilie Sachs Olsen.
Denne anmeldelsen er basert på utstillingen på triennalens tre hovedarenaer - Arkitekturmuseet i Oslo, Galleri Rom og Doga. I tillegg kommer en lang rekke arrangementer og aktiviteter på andre steder og i andre byrom - fra Nationaltheatret til Arkitekthøgskolen.
speiler perioden vi lever i.
