Bare ifra min egen klasse av denne type - examen artium i Gjøvik i 1958 - var det hele 4 av guttene som reiste over Dovre opp til NTH og gjennomførte sine studier til sivilingeniør på ordinær tid. NTH hadde et høyt renommé og virket som en magnet på realfagsinteresserte ungdommer ifra hele landet.
Den sosiale bakgrunnen for oss som ble samlet i Trondheim på høsten var forskjellig; svært få av oss hadde foreldre med langtids akademisk utdannelse bak seg (min egen far drev skredderverksted).
Klassereise? Begrepet er blitt moderne i våre dager, men for oss var begrepet ukjent, eller iallfall noe som vi tenkte svært lite på. Men det var likevel åpenbart - og for min del noe som jeg aldri har glemt - at vi var den første generasjon som fikk anledning til å ta en langtidsutdannelse på høgskole eller universitet. Man trengte nemlig realskole og gymnas som bakgrunn, og det var noe som det var langt imellom på bygdene.
Det fantes ingen lånekasse som ga støtte på det ungdomstrinnet. Mang en teoretisk innstilt ungdom forsvant over til ikke-akademiske yrker på grunn av denne praktiske barrieren.
Så jeg begynte på NTH allerede samme år som jeg tok examen artium, altså høsten 1958, på Linjen for teknisk fysikk. Vi var en liten klasse på 15 gutter.
Hvordan var så NTH-studiet, sett i ettertid? Våre erfaringer var jo forskjellige, men for min egen del kunne studieperioden grovt sett deles opp i to bolker. Den første bolken, de to første årene, var arbeidsmessig svært krevende, med fellesundervisning i obligatoriske fag som til dels vekket bare måtelig interesse (kjemilabben i første klasse var nærmest altoppslukende, den k
