Han forteller stolt om hvordan han regner med å sikre toppkarakteren ved å snakke med lærerne utenom skoletimene, spørre hva de har gjort i ferien og tiltale dem som eksperter:
Prater litt. Og så plutselig bytter du om tema [til faglige spørsmål]. Og så sier de: Ja, men med dine evner, og jeg tror du - du har jo store forutsetninger til å klare toppkarakterer i det faget her.
Siste ord er ikke sagt selv om karakteren på oppgaven lyser mot eleven. Det skjønner ungdommene, og noen av dem jobber svært strategisk for å oppnå fordeler, fant forskerne.
- De kjemper for at den beste karakteren de har fått på en prøve også skal bli standpunktkarakter, sier Berit Lødding ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu).
Sammen med kollegaer har hun intervjuet 31 elever og 32 lærere på programmet studiespesialisering om hva de synes er en rettferdig karakter. Elevene fra de åtte skolene på Østlandet hadde stort sett middelklassebakgrunn, altså foreldre med ganske høy utdanning og inntekt. Om holdningene deres finnes blant norske elever flest, vet forskerne dermed ikke.
Elevene konkurrerer om studieplasser i høyere utdanning med både medelever og elever fra andre skoler, så de er opptatt av hvordan den endelige karakteren, standpunktkarakteren, blir til.
- Det er mye som står på spill, sier Nifu-forsker Idunn Seland.
Evig forbedring
Forsker Berit Lødding mener å se noen advokatspirer blant elevene som forhandler med læreren om karakteren. (Foto: Nifu)
Elever klager på karakterene, ber om nye prøver og posisjonerer seg overfor læreren.
I dagens skolesystem er det et evig prosjekt å oppnå en god karakter. Mens det før var gjennomsnittet av karakterene på prøver som ble standpunktkarakteren, er det nå endepunktet som teller.
En dårlig karakter i september skal ikke ha noe å si for den endelige karakteren ved slutten av skoleåret. Det er bestemt i reglene fra myndighetene.
Reglene skal gi elevene en sjanse til å forbedre seg i løpet av s
