AddToAny

Eldrebølgen krever tverrfaglige svar

Eldrebølgen krever tverrfaglige svar
Flere eldre, færre unge og kraftige omveltninger i arbeidsmarkedet i en rekke land, stiller nye krav til forskere fra ulike fagfelt. De folkevalgte presser på for å få svar fra forskerne.
Og forskerne må gå sammen om å gi bedre svar, mener den profilerte tyske professoren Hans Martin Hasselhorn.

Professor Hans Martin Hasselhorn. (Foto Ulf Peter Hellstrøm))

Wuppertal: Tenk deg 180 forskere fra land i og utenfor Europa som diskuterer pensjon, levealder, helse og arbeid over flere dager. Det skjedde nylig i den tyske universitetsbyen Wuppertal.

Bygger nettverk

Det er på slike steder at nettverkene bygges som trolig vil hjelpe de folkevalgte i mange land å navigere utover i hundreåret. Og i tillegg kommer kjennetegnene for forskningskonferanser i våre dager: Parallelle sesjoner og foredrag i plenum. Empiriske data i uanede mengder eller nye arbeidshypoteser, eller teorier, som kan kaste lys over nye årssakssammenhenger. Eller helst begge deler, på en gang. Utallige hektoliter med vann, med og uten kullsyre. Og selvsagt te, men mest kaffe i strie strømmer.

Wuppertal er mest kjent for sin ikoniske hengebane, som tyskerne selv kaller svevebane. Den var allerede i drift da unionen mellom Sverige og Norge ble oppløst i 1905. Den går langs elven Wupper og er et uunnværlig bindeledd i kollektivtrafikken i den langstrakte byen, som en gang var flere småbyer. Og sjelden har det vært så mye spisskompetanse om europeiske seniorer i de overfylte vognene på svevebanen som da professor Hasselhorn og hans kolleger tidligere i høst inviterte til konferansen Work, Age, Health & Employment 2016.

Trenger argumenter

Hasselhorn og hans kolleger arbeider i en tid da mange folkevalgte og ikke minst makroøkonomer og pensjonsleverandører i mange land nærmest krever at alle skal jobbe lenger. - Men så enkelt er det ikke at alle forskere har den samme oppfatningen om disse spørsmålene, sier Hasselhorn. - Men likevel: De fleste forskere mener vel at arbeidstakere må jobbe lenger i fremtiden, tilføyer den tyske professoren. Hasselhorn bidrar til at samfunnsforskere treffer hverandre over landegrensene. Han har jobbet med forholdet mellom aldring og jobb og ikke minst helse. Hasselhorns synspunkter spiller utvilsomt en rolle når arbeids- og sosialpolitikerne i Berlin skal stake ut kursen for en økonomisk stormakt som vil slite med fallende befolkningsnivå og stive pensjonsstrukturer utover i dette hundreåret. - Er behovet for å stå lenger i jobb nå godtatt av de fleste seniorer, slik du ser det, eller er dette fortsatt et ømfintlig tema? - Det er jo fortsatt ømfintlig. Det viser også denne konferansen, der vi har fått studier fra blant annet Nederland som viser hvor forarget folk blir når de oppfatter at de får en dårligere løsning enn dem som gikk foran dem. Vi har også kvalitative bidrag som peker mot det samme.

Ikke greit for alle

Likevel er det jo slik at det er blitt ganske akseptert i samfunnet at arbeidstakerne må jobbe lenger i fremtiden. Men så er spørsmålet: Er alle arbeidstakere i stand til å stå lenger i yrkeslivet? Dette vet vi for lite om, mener Hasselhorn. - Vi vet riktignok at det finnes arbeidstakere som sliter med en slik utvikling. Her ligger en utfordring for forskere: Vi må ikke bare finne ut mye om hvor lenge folk står i jobb, men også hva det faktisk betyr for menneskene å måtte stå lenger i jobb. Det kan jo hende at det finnes grupper som egentlig ikke makter dette, men som blir tvunget til å stå adskillig lenger i jobb i fremtiden. - Risikoen for å sementere sosiale ulikheter mellom ulike grupper i befolkningen blir åpenbart også drøftet blant forskerne? - Akkurat. Temaet kom opp i større grad enn jeg hadde regnet med på denne konferansen i Wuppertal. Legg for eksempel merke til at fenomenet med jobb etter pensjonen, altså seniorer som fortsatt jobber ved siden av at de tar ut pensjon, først og fremst er til stede i de grupper som allerede har det relativt bedre enn andre grupper. Slike ordninger må faktisk undersøkes nærmere for å se om de bidrar til å forsterke sosiale skiller mellom ulike grupper i befolkningen, sier Hasselhorn.

Norske bidrag

Den tyske professoren har gode kontakter også i de norske miljøene for blant annet arbeidslivsforskning. - Det er ingen tvil om at vi som forskere vet for lite om arbeidsgivernes rolle i dette skjæringspunktet mellom jobb, alder, pensjon og helse. Og en god del av de håndfaste bevisene på dette området som vi tross alt er i besittelse av, stammer faktisk fra Norge. Det høye forskningsnivået i Norge bidrar til det generelle kunnskapsnivået på dette feltet i resten av Europa, sier Hasselhorn. Han minner også om at undersøkelser omkring norske seniorer vitner om en helt annen status enn i en del andre land. Seniorene i Norge får utfolde seg på en annen måte enn jevnaldrende i andre land. - Dette forandrer seg etter hvert, også for eksempel i området rundt Wuppertal. Det ser for eksempel ut som om arbeidsgiverne faktisk justerer sin tenkning rundt seniorenes rolle her, sier Hasselhorn. Mye av det vi har hørt på konferansen om undersøkelser som berører arbeidsgiversiden, har kommet fra Norge, sier Hasselhorn. Den tyske professoren ved universitetet i Wuppertal regnes som en av forgrunnsfigurene innenfor den internasjonale forskningen omkring eldrebølgen, forholdet mellom jobb og pensjon og endrede samfunnsholdninger til godt voksne mennesker.

Over landegrensene

Også norske forskere fra Oslo og Rogaland er med på den voksende forskningsinnsatsen som manifesterer seg på store konferanser. Hasselhorn sier til seniorpolitikk.no at forskere og beslutningstakere begge trenger forskning som går over landegrensene for å få et bedre bilde av mekanismene som påvirker blant annet seniorer i arbeidslivet.

- Det er veldig viktig at de ulike vitenskapelige disiplinene nå kommer sammen og jobber videre med de kompliserte spørsmålene. Vi er allerede ganske gode hver for oss, men vi trenger et samarbeid for å komme videre, sier Hasselhorn. - Hva blir de forskningsmessige prioritetene fremover, slik du ser det? - Vi har blant annet konseptuelle tomrom som forskerne må fylle med ny viten, sier den tyske professoren. Han gjør seg også til talsmann for en bedre kobling mellom de kvantitative målingene som gir utallige data og kvalitative vurderinger der forskernes evne til å se sammenhenger kommer inn i bildet. - Vi må stille de riktige spørsmålene. Hvilke faktorer bidrar til at noen forlater arbeidslivet tidligere enn andre og jevnaldrende? Hvor stor rolle spiller de tidligere delene av livssyklusen på en slik beslutning, og kan vi avdekke de typiske utviklingstrekkene som bidrar til en kortere yrkeskarriere? spør professoren.

Bedre folkehelse

I mange år gikk den reelle pensjonsalderen nedover, men denne utviklingen er tilsynelatende snudd. Forskerne i Wuppertal er enige om at en bedre folkehelse i vår del av verden bidrar kraftig til denne trenden. Likevel er kunnskapene om sammenhengene mellom helse og arbeid fortsatt ikke så gode som de kan være, mener Hasselhorn. Han mener at dette er et av de helt sentrale temaene i forsøkene på å finne ut mer om seniorenes handlemåte.

Hasselhorn er også opptatt av at forskningen omkring de kompliserte årsakssammenhengene som påvirker spørsmål om pensjon, sosiale spørsmål og reformbehov i mange land må foregå uavhengig av de politiske miljøene.

Uavhengige forskere

- Jeg er bekymret for at en del forskere nærmest overtar politikernes bekymringer og forsøker å gi sine svar ut fra slike hensyn. Det må ikke skje. Forskningen må fortsatt være uavhengig, presiserer Hasselhorn.

Flere norske forskningsmiljøer er knyttet til nettverkene der blant andre Hasselhorn er sentral. Veteranen Reidar Mykletun er en av de norske forskerne som ofte deltar. Han er knyttet til Norsk Hotellhøgskole, som er en del av tilbudet ved Universitetet i Stavanger. En annen velkjent profil er forskeren Per Erik Solem ved Velferdsforskningsinstituttet (Nova) ved Høgskolen i Oslo og Akershus. - De tverrfaglige konferansene, eller kall dem gjerne flerfaglige, er spesielt viktige for oss forskere, slik jeg ser det. Du blir tvunget til å tenke bredere, altså forsøke å forstå mer på en gang, sier Reidar Mykletun.

- Hvorfor det, egentlig? - Du får både brede samfunnsspørsmål og faktorer som påvirker konkrete livsforløp å forholde deg til, svarer professoren ved Universitetet i Stavanger. Mykletun forteller om to viktige faktorer for norske forskere som deltar på slike konferanser: De henter hjem impulser og er ikke minst synlige i det internasjonale arbeidet med å få et bedre grep om ikke minst seniorenes atferd.

- Har vi et tilsvarende tverrfaglig samarbeid hjemme i Norge, synes du? - Vi har for lite av denne type forskning omkring spørsmål som har med alder og arbeid å gjøre hjemme i Norge, synes jeg. Vi ser generelt i Norge at det blir litt for tilfeldig hva vi produserer innenfor forskningen på disse feltene. Det skyldes ikke minst at de hjemlige miljøene er veldig avhengig av økonomiske bidrag hele tiden. Forskningen blir også ganske spredt på ulike institusjoner. - Er datagrunnlaget i ferd med å bli bedre i andre land enn Norge og Sverige, som vel har hatt brukbare data ganske lenge? - Det varierer fortsatt veldig mye. I Skandinavia har vi ganske gode data fra store registre som kan brukes i forskningen, det er riktig, sier Mykletun.

Fakta

WAHE-konferansen 2016 (work-age-health-employment) i Wuppertal i Tyskland.

Gå til mediet

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt