Personer som er født i 1957 og blir 62 år i løpet av inneværende år, er det første årskullet som omfattes av ordningen med slitertillegg. De får 3.566 kroner i året. Ordningen var et av LOs viktigste krav i fjorårets tariffoppgjør.
Blir ikke mer søndagsåpent under denne regjeringen
Et av LOs viktigste krav
Det var tidlig i mai Peggy Hessen Følsvik, nestleder i LO, og daværende leder i YS-forbundet Parat, Vegard Einan, feiret etableringen av slitertillegget. Beskjeden fra administrerende direktør Ingvild Marie Dingstad i Privat AFP og Sluttvederlag var at de første mottakerne kunne sende sine søknader allerede over sommeren.
Først nå, seks og en halv måned senere, er det en realitet fordi utformingen av regelverket har tatt tid.
Slitertillegget omfatter de som kommer dårligst ut av pensjonsreformen. Ordningen ble først vedtatt i fjorårets tariffoppgjør, og tillegget gis til de som går av som 62-, 63- og 64-åringer og har hatt en lav arbeidsinntekt. Tillegget erstatter sluttvederlagsordningen som har eksistert siden 1966.
- Dette tillegget er en målrettet ordning og skal ivareta de som av fysiske årsaker ikke kan jobbe videre. Når det nå endelig braker løs, er det som en liten seier for oss, sier Heimli.
Disse får mest
Personer født etter 1962, og som går av når de fyller 62 år, får mest fra ordningen. Disse arbeidstakerne vil få en fjerdedel av grunnbeløpet i folketrygden. Det tilsvarer 24.965 kroner i året i 2019. Dersom de venter et år med å gå av, er beløpet redusert til 16.643 kroner. Etter dette vil beløpet være 8.321 kroner i året. De som går av med pensjon etter 65 år får ingenting.
Pølsekøene som forsvant
For personer født før 1962 er det også en gradvis nedtrapping. Det betyr at en som er født i 1957, og som går av som 62-åring, får altså i overkant av 3.500 kroner. Mottakerne av slitertillegget får ytelsen fram til de er 80 år.
- Dette er kanskje små beløp i en stor sammenheng, men for den enkelte mottaker kan utbetalingene være veldig viktige, sier LO-nestlederen.
Over 8.000 brev
Tillegget har en tilbakevirkende kraft fra 1. januar, og det vil være mulig for de første mottakerne å søke om betaling tilbake i tid fram til 31. mars neste år. Det er Privat AFP og Sluttvederlag som tar imot søknadene. Det blir i disse dager sendt ut over 8.000 brev til potensielle mottakere.
- Vi går bredt ut og informerer alle som har søkt om AFP for ikke å utelate noen, sier kommunikasjonssjef Svein Aartun Bye.
I fem år fra i år skal arbeidsgiverne være med å finansiere ordningen. Arbeidsgiverne må betale 20 kroner per måned til ordningen for hver ansatt i bedriften.
Det ble avgjort ganske tidlig i forhandlingene mellom LO og NHO at ordningen ville bli beskattet som en pensjonsinntekt for mottakerne. Det uavklarte var om overføringen av fondet etter sluttvederlaget skulle være arbeidsgiveravgiftspliktig. Svaret er nei. Det betyr at en allerede sårbar gruppe ikke risikerer enda lavere pensjoner i årene som kommer.
Må oppfylle tre krav
Det er tre kriterier som må være oppfylt for å få slitertillegget. Det betyr at man må ha fått innvilget AFP, være ansatt i en bedrift som er tilsluttet sliterordningen og ha en gjennomsnittsinntekt de tre siste årene som ikke overstiger 690.000 kroner. Slitertillegget faller bort hvis man har en inntekt ved siden av pensjonen på mer enn 15.000 kroner.
Tillitsvalgt dømt til fengel for underslag
Sliterordningen er etablert som en ordning mellom LO og YS. Det vil si at NHO vil ikke være med å administrere ordningen. Det innebærer ikke at arbeidsgiverne ikke skal betale, men administrasjonen er overlatt til fagbevegelsen.
