Utdanning
27.01.2017
I Utdanning nr. 19 skriver Tore Vaag om sine erfaringer med sensuren i norsk hovedmål i videregående skole. «Sensuren i norsk skriftlig er problematisk i sin nåværende form», skriver Vaag, og inviterer til en viktig diskusjon om en viktig eksamen.
Vi er glade for engasjementet. For å kunne forbedre både oppgaver og sensur, trenger vi den typen dialog Tore Vaag inviterer til.
Hver vår møter nesten 50.000 elever og privatister til eksamen i norsk hovedmål. Det understreker alvoret i en skrivesituasjon som kan ha stor betydning for elevens framtid, og viktigheten av en felles forståelse av hva som skal prøves og hvordan vi vurderer det. Eksamensoppgavene er tett knyttet opp mot læreplanen og prøver både tekstforståelse og skrivekompetanse. Sensorene har en veiledning med tre ulike vurderingsskjema som er tilpasset oppgavene, og vi arrangerer sensorkurs i alle landsdeler.
Læreplan og eksamen
Den obligatoriske eksamenen i norsk er en stadfesting av at samfunnet krever mange og ofte komplekse skriveferdigheter. Skolen må komme disse kravene i møte gjennom å trene elevene systematisk i mange ulike teksttyper. Norskfaget har et særlig ansvar for den brede lese- og skriveopplæringen, og både saklighet, refleksjon og kreativitet har en selvsagt plass i faget. I tillegg er det et lokalt handlingsrom der lærerne velger innhold og arbeidsmåter innenfor læreplanens rammer.
Til eksamen skal vi prøve den komplekse norskfaglige kompetansen. Samtidig skal vi gi rammer for vurderingsarbeidet som baserer seg på kriterier som elever, lærere og sensorer kan være enige om. I gjennomføringen av sentralt gitt eksamen i norsk ønsker vi oss en enhetlig vurdering - uten å ta vekk åpenheten og kompleksiteten, verken i norskfaget slik det er innrammet i læreplanen, eller i et tenkt elevsvar.
Læreplanen krever at vi underveis i opplæringen og til eksamen har stor bredde i både innhold og skrivemåter. Samtidig skal elevene vurderes sentralt. Eksamen i norsk blir på denne måten en balansekunst
Gå til medietHver vår møter nesten 50.000 elever og privatister til eksamen i norsk hovedmål. Det understreker alvoret i en skrivesituasjon som kan ha stor betydning for elevens framtid, og viktigheten av en felles forståelse av hva som skal prøves og hvordan vi vurderer det. Eksamensoppgavene er tett knyttet opp mot læreplanen og prøver både tekstforståelse og skrivekompetanse. Sensorene har en veiledning med tre ulike vurderingsskjema som er tilpasset oppgavene, og vi arrangerer sensorkurs i alle landsdeler.
Læreplan og eksamen
Den obligatoriske eksamenen i norsk er en stadfesting av at samfunnet krever mange og ofte komplekse skriveferdigheter. Skolen må komme disse kravene i møte gjennom å trene elevene systematisk i mange ulike teksttyper. Norskfaget har et særlig ansvar for den brede lese- og skriveopplæringen, og både saklighet, refleksjon og kreativitet har en selvsagt plass i faget. I tillegg er det et lokalt handlingsrom der lærerne velger innhold og arbeidsmåter innenfor læreplanens rammer.
Til eksamen skal vi prøve den komplekse norskfaglige kompetansen. Samtidig skal vi gi rammer for vurderingsarbeidet som baserer seg på kriterier som elever, lærere og sensorer kan være enige om. I gjennomføringen av sentralt gitt eksamen i norsk ønsker vi oss en enhetlig vurdering - uten å ta vekk åpenheten og kompleksiteten, verken i norskfaget slik det er innrammet i læreplanen, eller i et tenkt elevsvar.
Læreplanen krever at vi underveis i opplæringen og til eksamen har stor bredde i både innhold og skrivemåter. Samtidig skal elevene vurderes sentralt. Eksamen i norsk blir på denne måten en balansekunst
