Gjelsvik er ikke bare uklar, men bryter saklighetsnormer når han omtaler Eikremsaken. Han skriver: «Jeg kan likevel ikke se at Eikrems ytring slik jeg er kjent med den alene [sic] skulle gi grunn til personalmessige konsekvenser, selv om den er et mulig brudd på forskningsetikk». Denne formen for innuendo der han ikke spesifiserer på hvilken måte Eikrem «muligens» har forbrutt seg er grovt usaklig og kafkaesk, særlig når det sauses sammen med Macchiarini og Sudø. Snakker om stråmenn! Gjelsvik skylder nå Eikrem og offentligheten å fortelle hvilke forskningsetiske retningslinjer han «muligens» har forbrutt seg mot.
Gjelsvik skylder nå Eikrem og offentligheten å fortelle hvilke forskningsetiske retningslinjer han «muligens» har forbrutt seg mot. Kristian Gun